Terje Erikstad skriver i DN 3. mai at unge ofres for å sikre finansiell stabilitet, gjennom krav til avdragsbetaling. Sannheten er at fjerning av avdragskrav på boliglån i Norge med stor sannsynlighet vil gjøre veien inn i boligmarkedet enda lengre for de unge.

Den omdiskuterte siste skruen som ble strammet i Sverige var et krav om én prosent ytterligere avdrag for dem som har lån på mer enn 4,5 ganger bruttoinntekt. Samlet gir det avdragskrav rett over norsk nivå for denne gruppen. Kritikken mot reguleringene i Sverige er nettopp innrettingen. De yngste, som må låne mest, må betale mer avdrag, og deres eldre konkurrenter i boligmarkedet slipper.

I Norge er avdragsplikten felles for alle med høy belåning, og reguleringene av markedet kom mens boligdrømmen for unge fortsatt lever i de fleste byene.

Avdragsplikten er den delen av boliglånsreguleringene som trolig har færrest fiender. En liten, tvungen sparing for dem med høyest belåning er en fornuftig moderator i låneutmåling i en tid hvor vi er på helt ukjente gjeldsnivåer. I mange tilfeller er nedbetaling også nødvendig for å muliggjøre mellomfinansiering ved senere boligbytter i et marked med svakere prisvekst.

For lav produksjon av små leiligheter, den generelle iveren etter boliginvesteringer, samt velmenende foreldre, er det som presser prisene på etablererboliger utenfor mange unges rekkevidde. Fjerning av krav til avdrag på lån med høy belåning vil dessverre bare gjøre veien lengre – og enda flere unge vil skvises ut av boligmarkedet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.