Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet fyrer av en bredside i DN onsdag mot bankenes «lobbyister», som hun mener jukser med tall. Jeg antar at hun sikter til blant andre Finans Norge, som taler på vegne av hele næringen.

I denne runden har vi som næring reagert særlig på forslaget om at den såkalte fleksikvoten skal strammes kraftig inn. Det vingeklipper bankene i utførelsen av sitt samfunnsoppdrag, nemlig å vurdere kredittrisiko for hver enkelt kunde individuelt og innvilge lån der det er forsvarlig. Ingen næring ville sett lyst på et slikt forslag. Og her later forbrukerdirektøren å holde døren åpen for å være enig med oss. Det er bra.

Vi har sagt at vi ønsker å hente inn synspunkter og erfaringer fra et samlet Bank-Norge når det gjelder forslaget om å senke gjeldsgradkravet fra 5 til 4,5. Det er derfor merkelig at direktøren i Forbrukerrådet bruker dette forslaget som bevis på at vi «lobbyister» inntar «som refleksbevegelse det motsatte standpunkt». Hun hevder i tillegg at bankene var mot dette da det ble foreslått innført i 2017. Det er ikke riktig.

Bankens høringsuttalelse den gang lød: «Gitt at fleksibilitetskvoten opprettholdes på minst dagens nivå, vurderer vi forslaget om en øvre grense for mulig gjeldsgrad som et rimelig krav.»

Det er ikke åpenbart at førstegangskjøpere er tjent med at kravet til maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5. Det skyldes blant annet at dette kravet i stor grad treffer høyinntektsgruppene, fordi lånesøkere med lavere inntekter oftere bremses av kravet til å tåle fem prosentpoeng umiddelbar renteoppgang. Og da blir det en risikovurdering i hver enkelt bank om hvilken kundegruppe som likevel får lån gitt en fleksikvote.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.