DNs finansredaktør Terje Erikstad skriver 6. desember at norske banker er solide, men ikke så solide som det ser ut.

Norske banker ble imidlertid utmålt som mindre solide enn hva de faktisk var frem til slutten av 2019, da EU-regler trådte i kraft, og har fra da av blitt målt riktigere og mer tilsvarende som andre europeiske banker. Dermed har den reelle høye norske soliditeten blitt mer synliggjort.

Erikstad gjentar også Finanstilsynets ønske om å begrense norske bankers utbyttebetalinger og øke kapitalkravene. Her nevnes det ikke at generelle norske kapitalkrav er klart høyere enn i sammenlignbare land og betydelig høyere enn gjennomsnittet i EU.

Dette handler både om høye prosentvise kapitalkrav og en rekke skjerpelser av disse kravenes beregningsgrunnlag (risikovektede eksponeringer). Det kommer igjen til syne gjennom en høy norsk uvektet soliditet.

Det har for lengst blitt besluttet skjerpelser for å motvirke EU-tilpasningens lettelser i 2019, og Norges Bank varslet allerede i september at motsyklisk kapitalbuffer skal tilbake til det normale maksimalnivået.

Selv gjennom det kraftigste tilbakeslaget i fjor var norske bankers inntjening positiv, nå er aktiviteten normalisert, selv om pandemien fortsatt skaper en usikkerhet.

I vurderinger av utbytter tar norske banker god høyde for usikkerhet og risiko, men samtidig har bankene behov for forutsigbare regulatoriske krav, som omfatter alle aktører i samme marked. Finanstilsynets signaler og tilnærming bidrar ikke til dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.