I en kronikk i DN 7. mai viste jeg at Bank Norwegians utvikling var negativ i første kvartal, og det samtidig som svenske Nordax høynet prisen de er villige til å betale for banken. Den negative utviklingen består av fallende inntekter og en økning i nye misligholdte lån. Nye misligholdte lån har økt med over 60 prosent fra nivået i tredje og fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år.

Banken er rasende uenig i at misligholdet øker, og begrunnelsen gis av Tine Wollebekk, bankens sjef, i et innlegg i DN 10. mai. Brutto mislighold var knapt 500 millioner kroner høyere 31. mars enn tre måneder tidligere, og ifølge Wollebekk skyldes det to forhold, endring i definisjonen av mislighold og valutaeffekter.

Den første effekten utgjør rundt 200 millioner kroner ifølge styrets beretning, og den er vi enige i. Den er hensyntatt i beregningene i min kronikk.

Valutaeffekten utgjør dermed rundt 300 millioner kroner. Derfor må vi diskutere valutaeffekter. Disse oppstår fordi Sverige, Danmark og Finland utgjør 60 prosent av Bank Norwegians utlån. I løpet av første kvartal svekket de tre landenes valutaer seg mot norske kroner med fire til seks prosent. Det innebærer en svakere utvikling for blant annet rentenetto og utlån enn hvis valutakursene hadde vært stabile. Styrets beretning for første kvartal gir detaljerte og korrekte opplysninger om dette.

Så langt, så godt, men når styret skal forklare utviklingen i misligholdte lån, skjærer det seg fullstendig. Beretningen forteller korrekt at misligholdte lån har økt fra 23,7 prosent av brutto utlån til 26,2 prosent.

De to viktigste faktorene bak økningen er negativ utlånsvekst og nye misligholdte lån. Men styret sier at det skyldes negativ utlånsvekst og sterkere norsk krone, hvilket er en hjelpeløs analyse.

Styret nevner i sin beretning ikke nye misligholdte lån i kvartalet på over 800 millioner kroner – de finner man i note 5 i regnskapet – mens den nevnte kronestyrkelsen har tilnærmet null påvirkning av dette nøkkeltallet. Det skyldes at andelen misligholdte lån utenfor Norge (60 prosent) er det samme som andelen totale utenlandske lån, og kursbevegelsene mellom svenske og danske kroner og euro var små.

De som behersker brøkregning, vet at verdien av en brøk er uendret om man endrer teller og nevner med samme prosent.

Mens styret i sin beretning fokuserte på andelen misligholdte lån (uttrykt i prosent), fokuserer Wollebekk i innlegget på utviklingen i kroner, og da er valutakursendringer en faktor som må tas hensyn til. Kan sterkere krone forklare at misligholdte lån økte med rundt 300 millioner kroner?

Overhodet ikke. Wollebekk tror åpenbart at svekkelsen av de øvrige nordiske valutaene mot norske kroner innebærer at lånene blir mer verdt i norske kroner, hvilket er en total kortslutning. I stedet for å stige i verdi med 300 millioner kroner, faller verdien med samme beløp.

Wollebekks regnefeil utgjør altså 600 millioner kroner. Den representerer økningen i misligholdte lån, og tar vi med to andre faktorer som jeg ikke går inn på her, får vi en underliggende økning i brutto mislighold rundt 800 millioner kroner.

Det er ille at Wollebekk ikke kan regne, det er enda verre at hun ikke forstår innholdet av regnskapets note 5, og det er en skandale at hun og styret ikke har fått med seg svekkelsen i kundenes betalingsevne og dermed feilinformerer til de grader.

… skandale at hun og styret ikke har fått med seg svekkelsen i kundenes betalingsevne

Det blir spennende å se om de kjøpelystne svenskene, som nå skal gjennomgå banken, finner flere lik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.