Verdensflåten av store oljeservicefartøy – «offshore service vessels» (OSV) – er i vesentlig grad på norske hender, og her kan de faktisk telles på én hånd. Disse få eierselskapene har gjeld som ikke kan betjenes, og låneavtalene er i brudd. Egenkapitalen er tapt.

Det betyr at bankene i realiteten eier OSV-flåten.

OSV-sektoren sliter med stor overkapasitet og redusert etterspørselen etter oljeprisfallet for seks år siden. Krisen har hittil vart i over fem år.

Det var mange som spådde dette i 2015. Likevel er få rasjonelle grep tatt, mange skip er fortsatt i opplag. Strategien for eiere og långivere forblir håp om at markedet skal bedre seg, men få reelle grep og strategiske handlinger er tatt.

Fusjonen mellom Farstad og Solstad med flere for tre år siden var riktig tenkt, men ikke nok. Sammenslåing og samarbeid rederiene imellom må til for å bedre næringens situasjon.

Det er stort sett de samme bankene som er långivere til alle rederiene, og de tillater at kundene deres – der bankene i realiteten er eiere – konkurrerer med hverandre slik at ratenivået holdes på et nivå som umuliggjør betjening av gjelden.

Bankene subsidierer således oljeselskapene, som fryder seg over bruken av en tilnærmet gratis flåte, de betaler knapt nok driftsutgifter som mannskap og vedlikehold. Eierne og bankene får lite bidrag til kapitalen.

Aksjekapitalen er stort sett tapt, og eierne har lite å vinne på en restrukturering eller sammenslåing der tapene blir krystallisert og eierne mister den opsjonsverdien de har i en mulig markedsoppgang.

Derimot har bankene store verdier å bevare, og man burde derfor kunne forvente mer handling og initiativ fra deres side. Dessverre synes det ikke som om bankorganisasjonene evner oppgaven.

Bankene velger å utsette problemene og lever med håp. Således har de eierne som står vanskeligst stilt økonomisk, fått utsettelser med både avdrag og renter, som legges til lånene. Lånene beløper seg til titalls milliarder kroner, og ingen har tro på at forpliktelsene noen gang blir fullt tilbakebetalt.

Bankene må derfor på et tidspunkt realisere tap på lånene sine.

Lånene må reduseres til et forsvarlig og bærekraftig gjeldsnivå. Dette skjønner eierne. Det betyr lite for dem hvilket nivå gjelden skrives ned fra. Eierne har derfor intet økonomisk incitament til å spare. Skip som burde gått i opplag eller skrotes, kan drives med tap for bankenes regning. Investeringer i oppgraderinger og klasseutgifter har ingen økonomisk konsekvens for eierne. Det viktigste for dem er å opprettholde drift, beskjeftige sine mannskaper og bevare kunderelasjonene.

Vi har derfor opplevd at de laveste ratene tilbys av redere med de svakeste balansene.

Konkurransesituasjonen er således forskjøvet i favør av de finansielt svakeste eierne, som har lite å tape. De gir etter for kundenes kontinuerlige press på å laste risiko over på rederne. Sunne rederier kan ikke forsvare å påta seg konsekvensrisiko som for eksempel forurensningsrisiko i kontrakter, da dette kan velte selskapet over ende hvis risikoen materialiseres. Bankenes risiko øker.

Kristian Siem
Kristian Siem (Foto: Javad Parsa)

Bankene synes ikke å være i stand til å ta de nødvendige beslutninger eller å proaktivt fremarbeide løsninger med eller uten eierne. Bankfunksjonærer fokuserer på ett lån av gangen, ut fra det kortsiktige bildet. Koordinering av bankenes totale interesse over tid internt i hver bank, og ikke minst bankene imellom, synes å mangle.

Resultatet er status quo. Konstruktive alternativer forfølges ikke, og krisen forlenges til oljeselskapenes glede over unaturlige lave driftskostnader.

Markedsoppgang er eneste håp.

Mitt håp er at landsmenn finner frem til samarbeid. Samarbeid og konstruktive langsiktige løsninger må på plass for at bransjen på best mulig måte skal komme ut av den vanskelige situasjonen den har satt seg i. Norge har sterke tradisjoner i næringen, med høy kreativitet og med mannskap med kunnskap og lang erfaring fra sikker drift.

Næringen kan forbli en verdensleder. Ved å stå sammen står vi sterkere, er mer effektive, kan utnytte ressursene bedre – og samtidig bevare mangfoldet og spredningen av de menneskelige ressurser langs norskekysten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.