Mandag skriver DNs Bård Bjerkholt om svakheten ved bærekraftsanalyser, også kalt ESG-analyser («environment, social, governance»). Torsdag lanseres Etisk bankguide. Guiden forsøker å rangere hvor bærekraftige norske banker er, basert på hvilke retningslinjer bankene har.
Det lykkes den bare delvis med. Men det er den ikke alene om.
Det er bra å ha gode retningslinjer for ansvarlighet og bærekraft. Men retningslinjer fører ikke nødvendigvis til godt bærekraftsarbeid. Og mye godt arbeid blir gjort selv om ikke alle retningslinjer er på plass.
I bærekrafts- eller ESG-ratinger vurderes virksomhetene ofte basert på informasjon de har offentliggjort via rapporter eller hjemmesider. Det treffer ikke alltid.
Sparebank 1 Østlandet har eksempelvis kommet dårlig ut på ansattes rettigheter i flere ratinger. Det er paradoksalt når du sammenligner ansattes rettigheter i Norge med resten av verden.
Vi trekkes blant annet fordi vi ikke har opplyst hvor mange ansatte som har rett på foreldrepermisjon. Men når dette, og mye annet er lovpålagt, trenger vi da å rapportere på det?
I Etisk bankguide har vi tidligere gjort det dårlig innen gruvedrift, våpen, olje og gass. Årsak: Vi har ingen planer om å låne ut penger til disse bransjene. Derfor har vi heller ikke hatt retningslinjer for det.
Dette betyr ikke at slike ratinger er uten verdi. De bidrar til å sette søkelys på ansvarlighet og bærekraft. Og det trengs i finans, for vi er en viktig pådriver for endringer i næringslivet. Det har EU skjønt, derfor har unionen gjennom sin Green Deal blant annet laget et klassifiseringssystem for grønne aktiviteter («taxonomien»). Det blir en sterk driver for bærekraftsarbeidet i finansbransjen og er nettopp et tiltak for bedre å kunne sammenligne hvor bærekraftige både banker og bedrifter faktisk er.
Nesten 200 banker globalt har signert FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift. Prinsippene forplikter bankene til å tilpasse virksomheten til Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. I tillegg må alle gjennomføre en påvirkningsanalyse, av bankenes positive og negative påvirkning på ulike bærekraftstemaer.
I Sparebank 1 Østlandet publiserer vi vår påvirkningsanalyse i dag. Vi mener den er et viktig supplement til andre bærekraftsanalyser. Men også den analysen har sine svakheter.
En av utfordringene er at datakildene er globale, de skal dekke flest mulig land. Resultatet er at alt ikke passer like bra som parametere for Norge.
Samtidig bringer denne analysen med seg et nytt perspektiv: hvor Norge har positiv eller negativ påvirkning. Ved å koble sammen bankens påvirkning med hvor Norge gjør det godt og dårlig, bringer analysen en ny og viktig dimensjon til bærekraftsratinger og analyser.
Hvorfor?
Bærekraftsmålene er en global agenda som skal nås innen 2030. Det ville vært paradoksalt om et samlet norsk næringsliv konsentrerer seg om bærekraftsmål nummer to om sult og mål fire om god helse. Norge gjør det ganske bra på disse områdene, selv om vi naturligvis ikke er perfekte. Men på målene om ansvarlig forbruk og produksjon og om klima gjør Norge det relativt sett dårlig. Ifølge verdens overskuddsdag ville de årlige tilgjengelige ressursene vært brukt opp 18. april dersom alle levde som nordmenn. Og vi slipper ut 8,3 tonn CO2 per innbygger, langt over verdens gjennomsnitt på 4,8 tonn.
Det siste området hvor banken vår kommer dårlig ut, er på avfall. Det overrasket oss. Men det kommer av at Norge scorer dårlig på verdensbankens database «What a waste». Der regnes årlig avfall per innbygger (kilo/capita/dag). Analysen gir dermed innsikt til å spisse arbeidet mot områder der vi må jobbe sammen som nasjon for å nå bærekraftsmålene.
Ingen ESG- eller bærekraftsratinger, -kåringer eller -analyser perfekte. Det er det viktig å være klar over når vi rangerer og sammenligner. Og Bjerkholt har rett når han setter spørsmålstegn ved om de bør være førende for verdivurdering av finansielle produkter. Men samtidig bidrar hver og en av dem med viktige momenter som bringer bærekraftsarbeidet videre.
Ved å være åpne om ratingenes styrker, men også svakheter, gir man dem større kredibilitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.