Barnehageforliket er en av de mest vellykkede velferdsreformer i moderne tid. Samarbeidet mellom offentlige og private aktører bør kunne stå modell for hvordan noen av fremtidens utfordringer i offentlig sektor skal løses. Storberget-utvalgets rapport foreslår grep egnet til å bryte ned det gode som er bygget opp, og legger begrensninger på foreldres valgfrihet for sine barn.

Anne Lindboe
Anne Lindboe

Private barnehager var helt avgjørende da målet om full barnehagedekning skulle nås. Men ifølge nye forslag skal kommunen nærmest over natten kunne fjerne livsgrunnlaget til velfungerende og populære private barnehager.

Før barnehageforliket i 2003 var det 30.000 barn på venteliste til barnehageplass. I 2011 var køen nær nullet ut. I flere av de viktigste utbyggingsårene sto private barnehager for nesten to av tre nye plasser. Slik bidro de til at flere barn fikk verdifulle opplevelser sammen med andre barn i trygge, pedagogiske miljøer, og til at flere kvinner kom ut i lønnet arbeid.

Ole Erik Almlid
Ole Erik Almlid

I dag finnes det om lag 3000 private barnehager som til sammen utgjør halvparten av barnehagesektoren. Foreldre kan velge den barnehagen som best dekker barnets og familiens behov, i stedet for at kommunen ensidig velger barnehage for dem. Og et element av konkurranse bidrar til at både kommuner og private eiere kontinuerlig må tenke utvikling og bedre løsninger, til beste for barna og familiene deres.

Nå står vi ved et veiskille der vi risikerer at mye av det gode som er bygget opp i barnehagesektoren, blir bygget ned. Det regjeringsoppnevnte Storberget-utvalget har lagt frem sin rapport om finansiering av private barnehager. Vi trenger en finansieringsordning som sikrer alle typer barnehager like forutsetninger for bærekraftig drift, og som gir kommunene gode verktøy til å styrke kvaliteten, både i kommunale og private barnehager.

Utvalgets flertall – Virke, KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Storberget – har imidlertid lagt frem et forslag som vil svekke bredden i barnehagetilbudet.

Forslaget er en alvorlig trussel mot kvaliteten på tilbudet til barna, og det store mangfoldet som er bygget opp i sektoren gjennom flere tiår.

Storberget-utvalget gir kommuner verktøy for aktivt å nedprioritere tilbudet til 140.000 barn i private barnehager. Flertallsforslaget innebærer i realiteten også at mange foreldre, som til nå har valgt barnehage for sine barn, skal måtte ta til takke med den plassen kommunen bestemmer seg for at skal tilbys.

I stedet for å foreslå en modell som bygger på ønsket om utvikling av kvalitet og mangfold i hele sektoren, synes utvalget aller mest opptatt av hvordan kommunene skal kunne spare penger gjennom å overstyre foreldres valg av barnehage og begrense private barnehagers egenart.

I barnehagesektoren strever de private aktørene med lønnsomheten fra før. Én av tre går med underskudd hvert år, og i gjennomsnitt er overskuddet på moderate 2,2 prosent.

De foreslåtte endringene vil i praksis være et takk og farvel til mange av de private barnehagene, fordi det vil være mye vanskeligere å drive gode privat virksomheter under de vilkårene som skisseres.

… offentlig sektors evne til innovasjon for begrenset

Vi er enig i at det offentlige har et overordnet ansvar for å sørge for at alle barn har et tilbud av høy kvalitet. Vi er enige i at det offentlige skal kunne definere hva høy kvalitet er. Men det betyr ikke at det offentlige alltid har de beste løsningene for hvordan tjenestetilbudet skal utvikles.

Derfor bør staten og kommunene stille tydelige og tøffe krav til kvalitet, både til kommunale og private virksomheter. Alle barnehager må ha en finansiering som dekker kostnadene ved å oppfylle de definerte kravene. Og familiene må gis tillit til – så langt det er mulig – selv å velge barnehage for sine aller kjæreste.

I årene som kommer står det norske velferdssamfunnet overfor store utfordringer. Det blir færre i arbeid for hver som skal forsørges. Det blir flere eldre og pleietrengende. Og de tjenestene som er «gode nok» i dag, vil ikke oppleves som tilstrekkelige om ti og 20 år.

Offentlige virksomheter hverken kan eller bør ha ansvaret alene for det velferdsløftet som venter. Til det er oppgaven for stor, behovene for mangefasetterte og offentlig sektors evne til innovasjon for begrenset.

Vi mener private gründere i utgangspunktet er klare til å påta seg de oppgavene de får. Vi tror at det vil gagne innbyggerne og samfunnet som helhet.

Men utfordringen kan bli: Hvordan skal man få private med på laget, hvis de nå erfarer at de blir kastet foran bussen så snart jobben er gjort?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.