Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi og Ingunn Størksen, professor i pedagogisk psykologi, skriver i kronikk i DN 13. august at «Utdanningsforbundet lider av kunnskapsallergi». De mener at vårt kritiske blikk på deres forskning gir grunn til en slik beskrivelse av oss.

Rege og Størksen står bak Agder-prosjektet. Det som har som mål å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring» («playful learning»). Barna i 36 utvalgte fokusbarnehager blir sammenlignet med barn fra 35 andre barnehager, som fortsetter som før.

Forskerne hevder å ha funnet målbar fremgang på målområdene språk, selvregulering og matematikk i noen barnehager. Dette er barnehager som forskerne har klassifisert som barnehager med lav kvalitet. Prosjektet har imidlertid ingen signifikante effekter i det forskerne kaller kvalitativt gode barnehager.

I prosjektet har de fleste fokusbarnehagene gjennomført et læringsprogram åtte timer i uken. I tillegg har de fått tilført økte ressurser til bedre bemanning, hvilket har gjort det mulig å jobbe med mindre barnegrupper. Barnehagene har også ressurser til kompetanseutvikling og veiledning.

Det er altså en kompleks intervensjon Agder-prosjektet har gjennomført, og det er derfor vanskelig å vite akkurat hva det er som gir resultater i noen få barnehager. Er det førskoleopplegget, den økte bemanningen eller kompetansehevingen?

Til tross for denne usikkerheten – og til tross for at det først nå er offentliggjort noen resultater – har førskoleprogrammet vært til salgs i over et år og blitt markedsført som forskningsbasert.

Jeg mener at det forskerne nå har lagt frem, ikke gir grunnlag for å anbefale alle barnehager å bruke akkurat dette førskoleopplegget.

Grunnen er at det å bruke tid på akkurat dette opplegget selvsagt fortrenger andre pedagogiske aktiviteter som barnehagelærerne i gitte situasjoner med akkurat sin barnegruppe vil mene er bedre for barna. En slik standardisering kan ha uheldig effekt. Førskoleopplegget kan stjele av en ressurs som er truet i barnehagen: leken. Den er svært viktig for barns læring, utvikling og danning.

Barnehagelærere må gjerne la seg inspirere av aktivitetene i Rege og Størksens idéhefte. Ikke minst når det gjelder aktiviteter som kan knyttes til barnehagens fagområde «antall, rom og form». Å innføre dette førskoleopplegget som en «pakke» vil imidlertid gi mindre rom for barns medvirkning og en mer standardisert og rigid pedagogikk.

Barnehagens store styrke er at barnehagelærere har stort handlingsrom til å tilpasse pedagogikken til barna.

Forskerne har fått positiv politisk oppmerksomhet når de har sagt at resultatene av forskningen viser at programmet vil utjevne forskjeller mellom «gode» og «dårlige» barnehager, og dermed også føre til at barn starter på skolen med likere forutsetninger, men der tar de hardt i.

Forskere bør ikke overselge resultatene sine.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.