Avdelingsdirektør Anders Henriksen i Bufdir hevder i DN 6. desember at barnevern handler om å balansere barns og foreldres rettigheter og avviser at barnevernet har et rettssikkerhetsproblem. De drøyt 30 saker for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) antyder at Henriksen tar feil.

For kritikken mot barnevernet i Norge er dramatisk mye større enn i land med samme tilnærming til barnevern. Og den handler om maktasymmetri – mellom individ og stat, ikke mellom barn og foreldre.

Statistikken fra SSB viser et interessant bilde: I 2018 mottok barnevernet drøyt 57.000 bekymringsmeldinger. Bare 16 prosent av disse handlet om vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Hele 27 prosent var relatert til «foreldreferdigheter».

Mønstret ble forsterket i omsorgsovertakelsessaker for fylkesnemndene. Bare fire prosent var i 2018 utløst av bekymring for vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Hele 39 prosent av foreldreferdigheter.

Barnevern er utvilsomt et komplisert område. I Norge har vi satt enkelt utdannede mennesker til å vurdere om foreldre er i stand til å gi god omsorg. Ifølge kritikerne blir ofte fjær til høns. Hva er gjort for å undersøke om dette stemmer?

I Helsetilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker, som Henriksen viser til, mangler brukerperspektivet. Slik er det også i Bufdirs siste rapport, hvor 1365 barnevernssaker gjennomgås. Kun barnevernets syn studeres.

Det er naturlig å vurdere kvaliteten på en tjeneste ved å studere brukertilfredshet. Her har man ikke engang undersøkt om brukerne fremstilles på en sannferdig måte. I lys av den massive kritikken: Burde man ikke det?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.