DN kaller enetiltak en «ubegripelig praksis», men vedgår at det av og til er nødvendig (lederartikkelen 16. oktober). Mange av barna har utfordringer som gjør at de kan være til skade for seg selv eller andre. Enetiltak er i noen tilfeller helt nødvendig for det enkeltes barns omsorg, sikkerhet, trygghet og utvikling.

Men enetiltak er ikke det samme som isolasjon.

Barn som bor alene har samme rettigheter som andre barn og unge; rett på samvær med andre, til skolegang, til fungering i samfunnet, til en meningsfull fritid. Mange av disse barna ønsker et slikt tilbud, fordi det er en mulighet til å få ro etter ofte lang tid med turbulens i livet.

Vi er helt enig i at økningen av antall enetiltak i en periode var bekymringsfull, og vi har tatt tydelige grep. I år er det bare etablert fire nye enetiltak.

DN mener at Bufdir ikke har gode svar på økningen fra 2014 til 2018. Barnevernet er sikkerhetsnettet når andre tjenester ikke er der og må ta omsorgen for flere barn og unge som tidligere ble tatt hånd om av psykisk helsevern eller kriminalomsorgen, jf. lovendringer i perioden.

Private aktører gjør en viktig jobb i barnevernet. Institusjoner som kjenner barna godt, skal selvfølgelig komme med innspill og være med i prosessen med å finne et godt tilbud, noe annet ville vært dårlig omsorg. Med det er kommunen og Bufetat som til slutt bestemmer tilbudet til ungdommen, ikke institusjonen.

Barn og unge som trenger opphold i en barnevernsinstitusjon, skal helst få det i et gruppetilbud. Men for noen vil det å bo alene fortsatt være riktig og nødvendig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.