Victor D. Norman tillegger meg i sin DN-kronikk 19. januar meninger jeg ikke har og beregninger vi ikke har utført.

Jeg har i intervju med DN 7. januar og i Dagsnytt 18 i NRK 8. januar trukket frem tre momenter som gjør meg skeptisk til påstander om at en varig økning i fødselsrater vil lette finansieringen av velferdsstaten på lang sikt:

  • Det fallet vi står foran i forholdet mellom antall personer i yrkesaktiv alder og resten av befolkningen, påvirkes svært lite av fødselsratene når man ser mer enn 65 år fremover. I mellomtiden blir det flere å forsørge per potensielt yrkesaktiv. Dette følger av Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger.
  • Med videreføring av dagens skatteregler, velferdsordninger og arbeidsinnsats, vil dagens nyfødte bruke mer skatteinntekter enn de vil bidra med i løpet av sitt liv (vist i SSB-rapport 2017/31). Konklusjonen overlever med god margin når vi tar hensyn til det handlingsregelen «tillater» staten å bruke av petroleumsformuen. Men: Dette betyr ikke at norske innbyggere er «ulønnsomme» som sådan, men at dagens politikk ikke kan forlenges på lang sikt hvis ikke folk velger å jobbe mer slik at skattegrunnlagene øker.
  • Avkastningen av Oljefondet og annen offentlig formue er uavhengig av demografi, og delfinansierer offentlige utgifter til formål som alle har rett til å motta. Selv om det er en triviell konsekvens, er det viktig å ta hensyn til at det blir merkbart mindre avkastning per person når mange flere skal dele avkastningen.

Mine uttalelser følger altså av å kombinere logikk og relevant empiri, uten hensyn til konklusjonenes popularitet. Det er forskningens første bud, i Statistisk sentralbyrå (SSB), som andre steder.

Jeg har aldri påstått at Norge, som samfunn, taper på flere fødsler eller innvandrere. Våre analyser av sammenhenger mellom demografi og økonomi har tallfestet virkninger på offentlige finanser. De er viktige, men kun ett av flere hensyn i vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Logikken svikter helt når Norman skriver som om jeg – og her er jeg nødvendigvis i tallrikt selskap – går inn for avfolkning fordi jeg vektlegger det nesten pinlig trivielle faktum at det blir mindre per person når flere skal dele en gitt kake.

Så litt av alt som kan sies om det Norman mener er riv, rav, ruskende galt i våre analyser:

  • Arbeidsinnsatsen måles hverken i kilo eller personer, men i produktivitetskorrigerte timeverk, noe som er helt standard i økonomifaget. Som alle seriøse analyser av offentlige finanser, tar vi hensyn til en sterk aldersavhengighet for yrkesinntekt og dermed bidrag til skattegrunnlagene.
  • Norman påstår at produktiviteten vil vokse raskere hvis fødselstallene øker. Jeg er oppriktig nysgjerrig på grunnlaget for påstanden. Både økonomisk teori og internasjonale beregninger gjør at jeg tviler på en slik effekt, og den var ikke noe tema for produktivitetskommisjonen. Spesialisering og samspill i arbeidslivet er av det gode, men produktivitetseffektene av dette synes å variere over tid, ganske uavhengig av realistiske endringer i befolkningsutviklingen og andre størrelser i økonomien.

Siden Norman gjør produktivitetsvekst til en nøkkelfaktor i sin kritikk av mine vurderinger av sammenhenger mellom fødselstall og offentlige finanser, vil jeg minne om følgende innsikt: Produktivitetsvekst i næringslivet vil øke produksjon, lønninger og skattegrunnlagene i den grad gevinsten ikke høstes som fritid. Men lønnsveksten spres, og i Norge vil økning i offentlige lønnskostnader og lønnsindekserte trygder spise opp skatteøkningen.

Selv om produktivitetsvekst er hovedkilden til at levestandarden i dag er mye høyere enn for noen tiår siden, kan man altså i Norge ikke basere seg på at den løser fremtidige problemer med å finansiere velferdsstaten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Student Synne Håland (23): – Jeg skulle ikke ha barn. Sa jeg …
Nordmenn venter lenger med å få barn. Ekspert ser tegn til en ny type usikkerhet.
02:25
Publisert: