Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) etterspør i sitt innlegg i DN 24. mars det faglige grunnlaget for Bård Bjerkholts kommentar i Dagens Næringsliv 23. mars. Bjerkholt viser der til mine beregninger, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainability, og på nettstedet samferdsel.toi.no.

Politikerne bruker mye tid på å diskutere den såkalte «CO2-avgiften» på cirka 600 kroner per tonn.

Lasse Fridstrøm
Lasse Fridstrøm (Foto: Tove Lauluten)

I veitransporten utgjør «CO2-avgiften» bare en liten del av den samlede avgiftsbelastningen på CO2-utslipp: Fire-fem prosent for personbiler, cirka ti prosent for varebiler, og cirka 20 prosent for tunge lastebiler, om vi legger til grunn at nullutslipps lastebiler blir helt fritatt for bompenger.

Det er nemlig ikke bare «CO2-avgiften» som rammer CO2-utslipp. Den såkalte veibruksavgiften på drivstoff rammer på akkurat samme måte, og med et adskillig større beløp. Det er knekkende likegyldig for bilistene, for klimaet og for samfunnsøkonomien hva myndighetene har valgt å kalle de ulike avgiftsartene.

Det er nemlig ikke bare «CO2-avgiften» som rammer CO2-utslipp

I tillegg til drivstoffavgift betaler bilistene:

  • engangsavgift
  • omregistreringsavgift
  • «trafikkforsikringsavgift»
  • bompenger
  • fergetakster
  • parkeringsavgifter
  • inntektsskatt på firmabiler
  • merverdiavgift på selve bilen.

Samtlige av disse avgiftene er CO2-gradert, i mange tilfeller slik at avgiften er null for elbiler.

En diesel- eller bensinbil slipper i gjennomsnitt ut 30–40 tonn CO2 fra den registreres første gang, til den vrakes. Bilens eier(e) vil i samme tidsrom betale rundt en halv million kroner mer i avgift enn på en elbil. Det blir anslagsvis 13.000 kroner per tonn CO2.

Hadde det ikke vært for at elbiler fra og med i år må betale «trafikkforsikringsavgift», ville CO2-prisen ha blitt 14.000 kroner per tonn i 2021.

Og dette er forsiktig anslått. Vi har ikke tatt hensyn til innblandingen av biodrivstoff, til det bevegelige taket i EUs kvotesystem, eller til EU-kravene om redusert CO2-utslipp fra nye person- og varebiler, som gjøres gjeldende overfor, til bilprodusentene.

Alle disse reduserer utslippseffekten av de norske elbilincentivene, og innebærer en enda høyere pris per unngått tonn CO2.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.