Høyres programkomité har foreslått at statsbudsjettet fremover skal kunne diskuteres uten forhåndsbinding om å bruke 1 prosent av landets bruttonasjonalinntekt (bni) til bistand. Det er i samsvar med hva Høyres medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen har foreslått.
Vi mener det er nødvendig standpunkt, og bekrefter det Høyre også har ment hittil. Bistandsnivået kan gjerne være høyt, men det må stå seg i en reell prioritering mellom flere konkurrerende utgiftsposter. I tillegg kommer at et fast prosentmål som et ideologisk prinsipp understøtter tendensen til at pengebruken i staten blir fiksert mot hvor mye penger man vil bevilge, og ikke i det mer vesentlige: om de oppnådde virkningene er forsvarlige ut fra hva som er alternativ bruk eller legitim bruk av penger tatt fra skattebetalerne.
Under henvisning til FNs norm for utviklede land – på 0,7 prosent av bni har Norge en årrekke valgt å ligge cirka 40 prosent over dette målet på grunn av bindingen til enprosentmålet. Et stortingsflertall, som Høyre ikke var en del av, bega seg inn på denne automatikken fra statsbudsjettet for 2017. Beløpet har nå vokst til 40 milliarder kroner. I tillegg kommer de skjulte kostnadene ved å inndrive pengene gjennom skattesystemet. Beløpet inviterer til tankegangen om at pengene, når de nå en gang er der, må finne sine utgifter. Vanligvis vil en utgift på statsbudsjettet være begrunnet med et konkret gode man vil oppnå, og pengene som bevilges er finansieringen av tiltaket. Det er dessverre mange eksempler på ukritisk pengebruk og dårlige prosjekter innen bistandssektoren.
Norges innsats på bistandsfeltet vil stå seg godt i internasjonale sammenligninger hvis man tenker seg at vi frigjør oss fra enprosentmålet, og benytter handlingsrommet mellom 0,7 og dagens nivå. For det første fordi det vil fremtvinge en skarpere prioritering, og en mer kritisk holdning til prosjektene. Det behøver ikke føre til tilsvarende nedgang i de positive virkningene av bistand. For det andre foreligger det ikke en gjensidig forpliktelse mellom andre land til et bestemt tall. Sverige vil mest sannsynlig etterlate Norge alene på givertoppen, mens andre land vi vanligvis sammenligner oss med, alltid har ligget lavere.
Tallene for 2019 foreligger og viser at Danmark gir 0,71 % av bni, Finland 0,42 %, Nederland 0,59 %, Frankrike, 0,44 % Tyskland 0,6 % og Storbritannia 0,7 %. Henvisningen til felles vestlig dugnad og solidaritet med våre nærmeste politiske naboer kan trygt overlates til leserne.
Vi ønsker å ha en strengere kontroll på hva bistandspengene går til og hvilke resultater bistandspengene får. Derfor vil vi ha at resultatene skal publiseres fortløpende i en åpen resultatportal. Prosjekter som ikke gir varige samfunnsendringer skal avsluttes. Uten prosentbindingen, blir risikoen mindre for å fylle på med svakere prosjekter hvis de gode prosjektene forsinkes, bare for å oppnå et tallmål innen budsjettåret.
Regjeringen vil selvsagt i inneværende periode anse seg bundet av enprosentkravet. Den ligger i samarbeidsavtalen (Granavoldenplattformen). Høyres program vil imidlertid måtte synliggjøre hva partiets primærstandpunkt er. Det skylder man også velgerne. Dette programarbeidet vil foregå uten å påkalle hjelp fra utenforstående særinteresser eller deres partier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.