80 prosent av globalt brutto nasjonalprodukt (bnp) skapes urbant, med tre fjerdedeler av alt energiforbruk og CO2-utslipp. 70 prosent av kriger og konflikter skjer her. «The bottom bilion» lever i byslum. Naturkatastrofene rammer flest og skaper størst skade i byen. 84 prosent av verdens befolkning bor i byer,ifølge EU. Slike utfordringer mener Arve Ofstad i replikk i DN 16. mars at det er flott at norsk bistand lar ligge.
Han mener vi ikke trenger flere sektorer. Men like lite som landsbygda er byen en sektor. Den er fler- og tverrsektoriell.
Ofstad hevder «byen» bør overlates til andre givere. «… mer enn nok av prosjekter og programmer som gir gode resultater». Feil. Ingen statlige aktører prioriterer sosial urbanbistand. Globalt ligger den på fire prosent årlig (1970-2015).
Multilaterale institusjoner som FN har heller aldri prioritert urban diskusjon, og Solberg-regjeringen har minsket støtten. Bidraget til UN Habitat er redusert med tre fjerdedeler, medlemskapet i «Cities Alliance» er sagt opp, og samarbeidet med Den internasjonale kommunesammenslutningen og Verdens-bankens «Urbane anker» er strøket. Støtten til grasrotbevegelser som Huairou Commissions arbeid for fattige kvinner er også fjernet.
På grunn av urbanisering trenger vi ifølge stortingsmeldingen om bærekraftmålene en annen tilnærming til utvikling. Ja, i stedet for snever sektorinnretning trenger vi brede område- og regiontilnærminger som integrerer og inkluderer. Byvekst skaper bygdevekst. Kampen om bærekraftig utvikling vil stå i byen. Og i den bør norsk utviklingssamarbeid være med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.