Seniorforsker Svein Ølnes kan selvfølgelig velge å fortsette å kalle økonomer dumme, slik han nå har gjort tre ganger på en knapp uke, senest i innlegg 31. august, men hadde kanskje stått seg på en noe mer reflektert uttrykksform.
Kritiserer du derimot noen for å påpeke at et så volatilt og spekulativt investeringsaktivum som bitcoin faktisk er, representerer en risiko, da har du krysset en klar profesjonell og etisk grense. Vi er hverken finfluensere eller bitfluensere, så da må vi bare få lov til å påpeke at bitcoin representerer en voldsom risiko.
Risiko må folk gjerne ta for vår del, men å fortelle dem at den ikke er der, er direkte uetisk.
Det sentrale økonomiske spørsmålet er fortsatt om det er bra om bitcoin blir et stort og sentralt pengesystem.
Vi mener også ikke-vestlige land fortjener et pengesystem som er bedre enn bitcoin av følgende grunner:
- Tilbudet av bitcoin er uelastisk – det står fast. Det finnes ingen kjente uelastiske aktiva uten store prissvingninger. Dette gjelder også for eiendeler med mye mer fundamental etterspørsel og verdi.
En kan selvfølgelig ha klokkertro på at denne ene gangen i verdenshistorien vil ting være annerledes. Men vår jobb er å påpeke at prissvingningene i bitcoin sannsynligvis vil være skadelig store også om 50–60 år.
Det er uelastisiteten i tilbudet som er problemet, ikke bitcoins alder, som Ølnes synes å tro. Ølnes spør om vi kjenner en valuta som har vært stabil allerede etter 12 år. Vi spør om han har hørt om euro?
- Så til det andre hovedpunktet som Ølnes har bommet på i to innlegg på rad, og som også Liv Freihow fra IKT-Norge bommer på i sitt innlegg i DN 30. august. For tradisjonelle goder vil en effektivisering av produksjonen føre til at samfunnets kostnader ved å produsere dem går ned.
For bitcoin er det annerledes.
Her bestemmes samfunnets kostnad av bitcoin-kursen (etterspørselen) og det algoritmebestemte antallet bitcoin som til enhver tid skal produseres. Dette skjer fordi produksjonen er desentralisert og all superprofitt vil derfor konkurreres bort over tid.
Dette betyr at om bitcoin-kursen 20-dobler seg til én million dollar over natten, så vil også samfunnets kostnad ved å utvinne bitcoin 20-doble seg. Her kan ikke tilbudssiden effektivisere bort kostnadene for samfunnet.
Å bagatellisere energibruken forbundet med bitcoin-utvinning er for øvrig like reflektert som når Ølnes hevder at «bitcoin og lyssky aktivitet er eit gravlagd tema». Det skal nok mer til enn noen konsulentrapporter finansiert av bitcoin-lobbyen for å overbevise oss, i hvert fall.
Hadde bitcoin vært annerledes designet, kunne disse problemene vært unngått.
Når forfatteren klager på økonomer uten å ha forstått basale sammenhenger som tilbud og etterspørsel, har vi en tung jobb
Bitcoin er mye bedre designet for å tåle lavere popularitet og lavere bitcoin-kurser. Derfor antar vi at grunnleggeren ikke hadde sett for seg bitcoins størrelse av i dag.
Jobben vår er å påpeke feil når både økonomer og i dette tilfellet ikke-økonomer uttaler seg feilaktig om økonomiske spørsmål. Når forfatteren klager på økonomer uten å ha forstått basale sammenhenger som tilbud og etterspørsel, har vi en tung jobb.
Så får tiden vise om leserne ble litt klokere eller dummere denne gangen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.