Seniorforsker Svein Ølnes forundret seg i et debattinnlegg over at ikke flere økonomer kaster seg over bitcoin med nysgjerrig entusiasme, med hensikt å studere, analysere og forstå (DN 25. august).

Liv Freihow
Liv Freihow (Foto: Veslemy Vraskar)

Han fikk raskt bekreftet sin påstand i et svar fra sjeføkonom Tore Vamraak i Econa (DN 27. august). Svaret var oppsiktsvekkende tynt.

Kryptovalutaer, med bitcoin i spissen, er uten tvil det største og mest radikale økonomiske fenomenet som er blitt lansert i nyere tid. Anslagsvis 100 millioner mennesker eier i dag bitcoin.

Det forskes, studeres og diskuteres kryptovaluta ved verdens fremste universiteter, fra Harvard til MIT. Flere av verdens største, børsnoterte selskaper, fra tech-giganter som Tesla og Square til industriaktører som Aker er tunge investorer i bitcoin.

EU har lansert omfattende regulering for å støtte innovasjon i kryptoøkonomien og trygge forbrukere (MICA).

Og i El Salvador er bitcoin innført som nasjonal valuta på linje med dollar.

Men Econas sjeføkonom mener de alle tar feil. La oss ta en kikk på argumentene hans:

  • Bitcoin er en stor klimasynder.

Ja, bitcoinutvinning er ekstremt energikrevende. Det er også veldig mye annet i samfunnet vårt i dag. Energibruk må alltid ses opp mot nytteverdi, og det er åpenbart at veldig mange mennesker verden over ser stor nytteverdi i bitcoin. Fokus på energieffektivisering blant de som «miner» bitcoin er stort. Stadig mer av energien stammer fra fornybare kilder eller kraft som ellers ville gått til spille.

  • Bitcoin kan ikke styres av myndighetene.

Helt riktig. Det ligger i bitcoins kjerne at det ikke kan styres, kontrolleres, manipuleres eller konfiskeres av noen myndighet. Hvis vi ser ut av Norge, oppdager vi raskt hvorfor millioner av mennesker ser dette som en fordel.

  • Bitcoin klarer ikke å håndtere nok transaksjoner.

Derfor har man utviklet systemer som Lightening, en protokoll som ligger som et lag oppå bitcoin og kan gjennomføre 25.000 transaksjoner per sekund. Til sammenligning håndterer Visa 1700 transaksjoner per sekund.

  • Bitcoin fremmer svart økonomi.

I 2020 var 0,34 prosent av alle transaksjoner i kryptovaluta koblet til kriminalitet (rapport fra Chainalysis). I den tradisjonelle økonomien var to–fem prosent (global GDP) koblet til kriminelle formål (tall fra FN).

Blant forskjellene på tulipaner og kryptovalutaer kan nevnes at tulipaner dør i løpet av noen dager og egner seg dårlig som investeringsobjekt

Vamraak avrunder med å vise til tulipankrakket på 1600-tallet, og sier småarrogant at ingen kryptotilhengere han har snakket med, har hørt om det. Han kan ikke ha sjekket med mange. Sammenligningen er vanlig, og blir ofte slengt ut av de som ikke gjort hjemmeleksen sin.

Les også Ølnes' replikk til Vamraak: Innlegg: Bekrefter økonomane sin dumskap

Blant forskjellene på tulipaner og kryptovalutaer kan nevnes at tulipaner dør i løpet av noen dager og egner seg dårlig som investeringsobjekt. De kan ikke kjøpes, selges eller sendes over landegrenser med sekunders oppgjør 24 timer i døgnet, syv dager i uken, og de kan ikke deles og brukes til mikrobetalinger (én bitcoin består av 100 millioner Satoshi).

Bitcoin er en ren digital «peer to peer»-valuta, sammen med andre kryptovalutaer. Ingen vet hvordan de vil påvirke samfunnet og økonomien til slutt. Men risikoen ved å avvise hele fenomenet og håpe at det forsvinner er langt større enn å lære seg så mye man kan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.