Med bitcoin i bua

I Dagens Næringsliv 15. september fremmer Sturle Sunde ideen om at småkraftverk også bør etablere bitcoinvirksomhet. Tanken er at bitcoinvirksomheten skal foregå i perioder med lav strømpris og at inntjeningen fra bitcoin skal være så stor at den gjør kraftverket lønnsomt. Mekanismen skal også utløse lønnsomhet i marginale prosjekter og dermed øke tilgangen på fornybar energi. Alterneringen mellom å bruke strøm til bitcoinvirksomhet og å sende ut til nettet skal gi en kraftreserve som tas i bruk når inntjeningen ved strømleveranse er høyere enn ved bruk i bitcoinvirksomhet.

Det underliggende premisset i innlegget er ikke hensynet til eierens avkastning, men at slik samdrift er samfunnsnyttig. For at dette skal holde er det en forutsetning at inntjeningen ved å sende strøm til nettet i tilstrekkelig grad er høyere enn det man kan få på bitcoinvirksomhet. Jo lavere prisen på bitcoin er, jo mer sannsynlig er det at dette vil inntreffe. Om prisen på bitcoin er høy nok vil det ikke være økonomisk rasjonelt å sende noe strøm til nettet i det hele tatt, men bruke alt til bitcoinvirksomhet. Når utstyret først står der kan det også være lønnsomt å kjøpe strøm istedenfor og vips har kraftprodusenten blitt en kraftkonsument. Og det som skulle vært en kraftreserve er blitt et forbruk.

Det problematiske med bitcoin er at strømforbruket stiger i takt med valutaens utbredelse. At bitcoin finnes i en begrenset mengde gjør den til et spennende samlerobjekt, noe som driver etterspørselen ytterligere. Forslaget Sunde presenterer er å øke strømproduksjonen uten at noen kraftreserve eller netto økt produksjon kan garanteres. For kraftverkseieren kan det være lønnsomt å alternere mellom strømproduksjon og bitcoinvirksomhet, men for samfunnet er det ingen god idé å legge opp til økt utbredelse av bitcoin på grunn av det høye strømforbruket.

Lønnsomheten ved fornybar kraftproduksjon kan sikres på andre måter, slik også Sunde er inne på. Kraft som er «innestengt» som følge av lav overføringskapasitet kan for øvrig utnyttes gjennom hydrogenproduksjon. På tross av den særdeles dårlige energieffektiviteten til hydrogen blir det jo i hvert fall igjen noe.

Som følge av den høye volatiliteten, energiforbruket og egenverdien er bitcoin lite egnet som betalingsmiddel. Det finnes imidlertid kryptovalutaer som ikke har disse svakhetene og som har potensial til å bli svært nyttige når det gjelder å gi en større del av verdens befolkning tilgang til betalings- og sparetjenester, samt å redusere tidsbruk og kostnader knyttet til pengeoverføringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.