22. september varslet Konkurransetilsynet at det ville ilegge Norges fire største forlag gebyrer på til sammen en halv milliard kroner for ulovlig å ha delt konkurransesensitiv informasjon om fremtidige bokpriser og utgivelsestidspunkt. Dette er ifølge tilsynet skjedd via den digitale infrastrukturen i Bokbasen. Vi har bedt om å få innsyn i bakgrunnsdokumentet som ligger bak Konkurransetilsynets pressemelding, men har fått til svar at det vil ta tid. Dette hindrer oss i å nå reise den litteraturpolitiske debatten Konkurransetilsynet tilsynelatende ikke ønsker. Vi forsøker likevel.
I boken «Litteraturpolitikken verktøykasse» (Pax 2019) fremhever vi betydningen av Bokbasen som en viktig, åpent tilgjengelig infrastruktur for deling av metadata for norsk litteraturpolitikk. Den er unik i internasjonal sammenheng og et eksempel på samarbeidet mellom den private og offentlige delen i litteraturpolitikken. Dette blandingsøkonomiske systemet har lang tradisjon i norsk kulturpolitikk. Det viser sammenhengen mellom staten som skaper av infrastruktur, og det private initiativ som en del av et økonomisk virke. Mens staten har utviklet nasjonal statistikk for medie- og kulturbruk, er det bokbransjen som har utviklet salgsstatistikken.
For distribusjon av bøker til alle norske bokhandlere er basen uunnværlig. At de mistenkte forlagene skulle ha konkurransemessig fordel av den, virker søkt. Alle forlag, ikke bare de fire som Konkurransetilsynet fokuserer på, legger sine titler inn i basen og har unik tilgang til egne salgstall, mens bokhandlere og biblioteker, foreninger og forskere kan overskue det norske bokmarkedet.
Gjennom sine underavdelinger forvalter basen distribusjonen for forlag og bokhandlere av papir- og e-bøker. Det finnes et administrasjonsverktøy for digitale læremidler til norske skoler. Den er plattform for utlån av e-bøker for bibliotekene og lisensierer e-bokutlånet. Den har vært en forutsetning for å utvikle den digitale fellestjenesten Bokskya, som gjør at alle kunder for norske e-bøker kan lagre sine filer på ett sted, uansett hvor man har kjøpt filen.
Bokbasen dekker alle bokens ledd: produsentene – forlagene, distributørene – bokhandlerne, brukerne – skolene, bibliotekene, leserne. Men det er ett ledd som mangler –forfatterne. Her er det hull i bokbasens overordnede perspektiv. Det burde være mulig for forfattere – både de selvpubliserende, og de hvis bøker er gått ut av markedet, å selge sine bøker gjennom Bokbasen. Her er det en moden oppgave for forfatterforeningene.
For å forstå de virkelige implikasjonene av bokbasesaken må den sees i en større kultur– og litteraturpolitisk sammenheng. Bokbasen utgjør et system som gjør det vanskeligere for rene kommersielle digitale plattformer, som for eksempel Amazon, Google eller Apple, å få en dominerende posisjon i det norske markedet for litterære verk.
Konkurransetilsynet har gjennom mange år uttalt sin misnøye med viktige deler av norsk litteraturpolitikk, i første rekke Bokavtalen om fastpriser på bøker. Hver gang den er oppe til fornyelse, uttaler Konkurransetilsynet seg kritisk, sist i november 2019 da Bokavtalen skulle fornyes og utvides til å gjelde for to år. Tilsynet vil ha frie bokpriser som de hevder vil gjøre bøker billigere.
I motsetning til hva Konkurransetilsynet later til å forutsette, mener vi at norske bokpriser ligger på et fornuftig og relativt rimelig nivå. I «Litteraturpolitikkens verktøykasse» analyserte vi hvordan de gjennomsnittlige bokprisene utviklet seg i de 20 årene mellom 1998 og 2017. I 1998 var den beregnede gjennomsnittsprisen for en bok – alle formater og sjanger – utgitt i Norge 176 kroner. I 2017 var den gjennomsnittlige utsalgsprisen 188 kroner. Om man skal beregne hva prisen burde være ut fra inflasjonsraten i perioden, som var på 2,1 prosent, kommer man frem til at den gjennomsnittlige prisen for en bok da skulle vært 259 kroner i 2017. Marginene i bokbransjen som helhet har sunket i løpet av disse 20 årene. Samtidig har kostnadene forbundet med å produsere en bok ikke sunket tilsvarende.
Prisen på nye bøker settes ut fra faste kalkyleprinsipper, og for de bøkene som omfattes av fastprisen, kan ingen bokhandel falby en ny tittel før fastprisperioden er over. Det hindrer ikke konkurranse på andre titler, siden bare rundt ti prosent av alle bøker på markedet har fast pris. Den faste prisen er, selv i den korte perioden den har i den norske bokavtalen, en fordel for bokhandlere, forfattere og bokkjøpere. De vet hva bøkene koster, og når de bringes ut på markedet. Indirekte er Bokbasen et nyttig element i fastprisreguleringen. Men den er også viktig for å skape en forutsigelig markedsdannelse for alle bøker.
Den norske bokbransjen er utsatt. I et lite språksamfunn, som Norge, er en aktiv økonomisk litteraturpolitikk en forutsetning for at litteraturen skal opprettholde bredde og kvalitet. Den norske litteraturpolitikken utgjør er skjørt system der hvert ledd er sårbart og avhengig av de andre. Bokbasen utgjør et viktig verktøy i den norske litteraturpolitiske institusjonen som er bygget opp gjennom mange år av bransjens ulike aktører og forutseende kulturpolitikere. Den må ikke undergraves av tilfeldige konkurranseideologiske utspill.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.