Stortingspolitiker Mari Holm Lønseth hevdet i Dagens Næringsliv 26. april i år at «Boligpolitikken har gitt oss et unikt selveierdemokrati der åtte av ti nordmenn bor i en bolig som eies av husstanden». Dette trenger en presisering.

Det er ennå er et stykke igjen før «eierskap» i boligsameier innebærer «selveier-demokrati». Debatten har fått frem flere konkrete og jordnære men viktige punkter der Eierseksjonsloven kan styrkes for å oppnå det:

  • Ved hvert årsmøte skal forretningsfører dele ut til sameierne ei liste over hvem som eier og bor i de ulike leilighetene.
  • Sameiere på sameiermøtet skal kunne kreve å få utdelt detaljerte regnskaper over hva ekstraordinær pengebruk er gått til det foregående året. Et eventuelt flertall av investorer i styret eller på sameiermøtet må ikke kunne blokkere en slik innsikt.
  • Det offentlige oppnevner forretningsfører lønnet av sameiet.
  • Eierseksjonsloven må presisere bedre hvilke jobber eller tillitsverv i sameier og i eiendomsselskap (for eksempel Obos eller DNB Eiendom) som kan kombineres.
  • Et offentlig «husleietvistutvalg» tilbyr i dag rimelig og juridisk kompetent veiledning. Dets funksjonsområde bør utvides.

Disse kontrollmulighetene vil gjøre det vanskeligere og mindre attraktivt å spekulere i sameierleiligheter. Selveierne med offentlig støtte vil få større ansvar for bomiljøet til fortrengsel for spekulantene.

Finnes det politikere som kunne tenke seg å ta initiativ til eller støtte en styrking av selveiernes styringsmakt på disse punktene?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.