Hvilke konsekvenser får kriseøkonomien for boligmarkedet?

I 2020 holdt omsetningen av boliger seg på et høyt nivå, og boligprisene steg mye. Vil dette vedvare?

Under en økonomisk krise gjelder generelt at det er vanskelig å forutsi omfanget av konsekvenser. Kapitalismens strukturelle egenskaper og grunnleggende mekanismer kan imidlertid indikere retningen på en utvikling.

For eksempel i den form for krise som vi opplever nå, vil det typisk oppstå økende ulikheter i befolkningen. Dette skjer blant annet fordi kapitalsterke aktører kan styrke sine relative posisjoner og fortsatt drenere betydelige kapitalmengder til seg.

Virkningene vil bli langvarige, med mindre det iverksettes kompenserende tiltak, for eksempel gjennom beskatning av formuer, arv og høye inntekter.

Dag Flater Hwang
Dag Flater Hwang

Tiltagende ulikheter vil ha betydning også for boligmarkedet. Et boligmarked i en kriseøkonomi preges ellers av fallende og stagnerende inntekter for folk flest, flere konkurser og usikkerhet om hva fremtiden vil bringe, med mer.

Svekket kjøpekraft kombinert med høy usikkerhet vil medføre at planer oppgis, skyves ut i tid eller legges på vent. Plunder, heft, psykiske påkjenninger og helserisiko forbundet med pandemien gjør dessuten at folk får andre ting å tenke på enn bolig.

Å kjøpe bolig før man har solgt den gamle, blir enda mer risikofylt.

I en økonomisk krise som varer over tid, vil den normale retningen på boligmarkedet derfor være at det kommer en periode der færre boliger omsettes. En må dessuten forvente fallende boligpriser, i det minste at boligenes realverdi går ned. Høy gjeldsgrad og nedgang på børsen kan forsterke utviklingen.

I den grad antall boligannonser og boligvisninger på portalen Finn er representative størrelser for temperaturen i boligmarkedet, så konstateres et kraftig fall i januar 2021 sammenlignet med samme måned i 2020.

Målt ved antall boligannonser med visning samme dag, for andre, tredje og fjerde søndag i januar måned, var det ifølge mine registreringer en gjennomsnittlig reduksjon på 48 prosent fra 2020 til 2021, landet sett under ett. Tilsvarende tall for andre, tredje og fjerde mandag i januar gir en reduksjon på 34,5 prosent.

Indikatorene for Oslo er tilnærmet like som for landet, med en reduksjon i antall annonserte visninger på henholdsvis 47,6 og 33,5 prosent (søndag og mandag).

I en realøkonomi og en finansiell økonomi som befinner seg i et stabilt leie, vil en så vesentlig nedgang i utbudet av boliger medføre en kraftig prisvekst. I en kriseøkonomi vil dette normalt ikke være tilfelle, blant annet av de årsaker som er nevnt ovenfor.

Hvorvidt krisemekanismene i en periode fremover vil medføre fall i boligprisene eller «bare» gi en markant lavere prisvekst enn hva vi ellers ville ha fått, vil tiden vise.

Samfunnsøkonomisk sett er det å håpe på lavere boligpriser, og en medfølgende reduksjon i beskatningsgrunnlaget. Med fallende kjøpekraft hos brede lag av befolkningen må boligkostnadene gå samme vei, for at folk skal få dekket sine boligbehov.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.