Vi må ha en egen boligminister, skriver SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski i DN 18. august. Hun ønsker at det skal etableres en prisregulert tredje boligsektor mellom det ordinære boligmarkedet og det kommunale tilbudet for å gi folk et trygt sted å bo. En prisregulert sektor skal også dempe prispresset i det ordinære markedet.
At boligprisene i Oslo er blitt så høye at det er vanskelig å etablere seg med en vanlig sykepleierinntekt, viser at det kreves politisk handling. Skjer det ikke noe, vil den vellykkede norske eierlinjen svekkes.
Etableringen av en tredje boligsektor er derimot et risikabelt eksperiment. Her er fem årsaker til det:
- Gir ikke flere tak over hodet
En tredje boligsektor alene gir ikke flere tak over hodet. Hvis det er 5000 nye husstander som ønsker bolig i Oslo i året, og det kun bygges 4000 boliger i samme periode, er det de 4000 husstandene som vinner budrundene/kan betale høyest husleie som får bo i Oslo.
Hvis alle boligene var prisregulerte og ble tildelt av kommunen, ville det fortsatt vært 1000 husstander som ikke fikk bolig. Forskjellen er at det er kommunen og ikke markedet som bestemmer hvem som ikke skal få lov til å bo i byen.
En tredje boligsektor er derfor til lite hjelp hvis ikke boligene i denne sektoren kommer i tillegg til de 4000 boligene som bygges fra før.
- Kan stenge en ny gruppe ute fra boligmarkedet
La oss tenke oss eksempelet ovenfor på ny med den forskjellen at 1000 av de 4000 boligene som bygges er prisregulerte og tildeles de 1000 husstandene med dårligst råd. De øvrige 4000 husstandene som ønsker å bo i Oslo, har da 3000 nye boliger å konkurrere om. Siden de 1000 husstandene med dårligst råd har fått tildelt prisregulerte boliger, vil det være de 1000 husstandene med nest dårligst råd som ikke får bolig i Oslo.
- Kan gjøre de ordinære boligene dyrere
I Berlin ble det innført husleiefrys for deler av byens utleieboliger 2014. Dette førte til at husleien i de uregulerte utleieboligene steg relativt sett raskere enn i referansebyene. Beveger man på noe, er markedets dynamikk at noe annet begynner å bevege seg.
- Kan blir en enveiskjørt blindvei
Boligbehovet kan endre seg. Man skiller seg, får et par barn eller får jobb i en annen by. Hvis det ikke finnes en vei fra den tredje boligsektoren til det ordinære boligmarkedet, er det en risiko for at man blir innelåst i den tredje boligsektoren.
Den som eier en bolig, får med seg prisstigningen i markedet og kan bruke denne når man skal videre til neste bolig. Den som bor i en prisregulert bolig, må spare masse for å holde tritt med utviklingen i det ordinære boligmarkedet. Klarer man ikke det, er det en fare for at man blir låst til boligen selv om den ikke dekker de behovene man har.
- Danmark og Sverige har mange dårlige erfaringer
Danmark og Sverige valgte en annen vei enn eierlinjen. Begge land bygget opp en stor tredje boligsektor med prisregulerte utleieboliger; almennyttan i Sverige og almene boliger i Danmark. I begge land er rundt én av fem boliger i den tredje boligsektoren. Det har skapt mange utfordringer.
Skal man lage en tredje boligsektor er det viktig at man unngår de feilene man har gjort i våre naboland
I Danmark skal det rives flere tusen almene boliger i såkalt «hårde ghettoer» i henhold til folketingets «parallellsamfunnspakke». Levekårsutfordringene er for store og boområdene for dårlige.
Skal man lage en tredje boligsektor er det viktig at man unngår de feilene man har gjort i våre naboland.
Norske politikere må prioritere det som er aller viktigst for at flest mulig skal kunne skaffe seg en god og trygg bolig: å bygge mange boliger der folk ønsker å bo. Nok boliger sørger for at prisene ikke blir så høye at enda flere trenger hjelp av det offentlige. At Housing Lab – Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning mener at 10.000 ekstra nye boliger i Oslo vil senke boligprisene i byen med ti prosent taler sitt tydelige språk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.