Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket mener husleieloven må revideres (innlegg i DN 23. august). Ifølge Blyverket er forbrukervernet for leietagere «mye dårligere» enn på andre områder.

Kronikken hennes gir ikke konkrete forslag til lovendringer, men i NRKs «Dagsnytt 18» kom Blyverket med ett forslag (4. august): At tidsubestemte leiekontrakter – altså kontrakter uten sluttdato – bør bli lovens hovedregel.

Det er grunn til å spørre om forbrukerdirektøren har lest loven hun kritiserer.

Tidsubestemte leiekontrakter er allerede hovedregelen (husleieloven § 9-1). Disse kontraktene kan når som helst sies opp av leietager, mens en oppsigelse fra utleier må oppfylle lovens krav til saklig begrunnelse, som at boligen skal rives eller at utleier skal bo der selv. Det er ikke nok med et rent ønske om å bruke sin egen eiendom til noe annet.

Fabian Woxholth
Fabian Woxholth (Foto: Martine Kolstad)

Lovens hovedregel gir altså langt mer forutsigbarhet for leietager enn utleier.

Hvis leiekontrakten derimot er tidsbestemt, kan den i utgangspunktet ikke vare kortere enn tre år. Deretter har utleier tre måneder på seg til å sende skriftlig flytteoppfordring; hvis ikke går kontrakten over til å bli tidsubestemt.

I så fall sitter utleier i saksen hvis han eller hun ønsker å bruke boligen til noe annet uten å oppfylle lovens krav til saklig begrunnelse.

Ikke noe av dette kan fravikes ved avtale til ugunst for leietager. Hele husleieloven er ufravikelig til leietagers fordel. Dette inkluderer leieprisvernet – et sjeldent tilfelle av prisregulering i norsk rett.

Det er også vanskelig og kostbart å kreve fravikelse av en leietager som ikke betaler leien, selv i helt opplagte saker. Denne prosessen kan ta mange måneder hos namsmyndighetene.

Jeg vil driste meg til å mene at husleieloven er blant de mest forbrukervennlige lovene vi har. Ikke bare fordi forbrukervernet er sterkt i seg selv, men også fordi mange av utleierne slettes ikke er næringsdrivende, men vanlige folk med husrom til overs.

Hvis husleielovens forbrukervern blir enda sterkere, vil nok mange heller bruke dette husrommet selv. Resultatet blir færre utleieboliger, dyrere leiepriser og mer kamp mellom leietagerne på visning (hvis de i det hele tatt kommer dit).

Ikke alle problemer kan løses med nytt lovverk. Et annet eksempel er diskrimineringsvernet. Selv om diskriminering på leiemarkedet selvsagt er forbudt ved lov, forekommer det stadig.

Problemene på leiemarkedet løses ikke ved å vedta mer av det samme. Tvert imot kan dette bli en sovepute i debatten om boligmarkedet, som danner det største klasseskillet i vår tid.

At stadig flere ikke har råd til å kjøpe egen bolig, skyldes en kombinasjon av innbyggervekst i byene, treg regulering av nye byggetomter og ikke minst skattepolitikk. Da hjelper det lite å slå inn åpne dører i husleieloven.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Lovens hovedregel gir altså langt mer forutsigbarhet for leietager enn utleier