Obos er ikke akkurat på høyden av sin anseelse. I senere måneder har flere saker i mediene vist at boligbyggelaget fremstår som lite medlemsvennlig og desto mer dominert av sin administrasjon. Og det synes å bli slurvet med etikken.

For å øke sin kontroll over borettslag og eierseksjonssameier har Obos vært en pådriver for den nye reformen av generalforsamlinger og årsmøter, som Stortinget vedtok i mars. Det har vært en forbausende stillhet rundt denne reformen. Den innebærer at generalforsamlingen – altså eiermøtet med muntlige forhandlinger og der alle deltagerne stemmer samtidig – etter en styrebeslutning kan erstattes med elektroniske og skriftlige avstemminger som går over mange dager.

Dag Flater Hwang
Dag Flater Hwang

Lovreformen medfører en markant maktforskyvning fra boligeierne til styremedlemmene og forretningsfører. Mye blir vanskeliggjort for eierne, blant annet valg av møteleder, mulighetene til å diskutere og forhandle seg imellom, og mulighetene til å stille benkeforslag.

Styremedlemmene vil lett kunne mobilisere for sine forslag, i og med at avstemmingen går over mange dager.

I den nye formen for «generalforsamling» fremstår eiernes rettigheter som mer uklare, organiseringen er mer kompleks, og eierne må forholde seg til en prosess som pågår i dagevis.

Stortingets reform av boligselskapenes generalforsamling/årsmøte er som skapt for manipulasjon, og for å befeste administrasjonsstyringen og svekke eierstyringen av borettslag og eierseksjoner. Det er tragisk at lovgiver klarte å vedta at boligeierne ikke selv skal kunne fastsette i vedtektene hvordan de ønsker å fatte sine eierbeslutninger.

Overfor boligselskapenes styremedlemmer markedsfører Obos aggressivt bruken av sine nye elektroniske systemer, til erstatning for forsamlings- og møteinstituttet. Obos har regelmessig hevdet at de elektroniske avstemmingene er nødvendig, for å kunne gjennomføre eierbeslutningene nå i disse koronatider.

Det er lett å skjønne hvorfor Obos-administrasjonen har ulike strategier henholdsvis for seg selv og for sine kunder

På denne bakgrunn er det påfallende at når Obos som boligbyggelag skal avholde sin egen generalforsamling, med langt flere deltagere enn i borettslagene, velger administrasjonen å gå for den tradisjonelle forsamlingsvarianten. Da betraktes korona og smitte tydeligvis ikke som et hinder for at folk skal kunne møtes fysisk.

Det er lett å skjønne hvorfor Obos-administrasjonen har ulike strategier henholdsvis for seg selv og for sine kunder. I borettslag og sameier får Obos styrket sin innflytelse gjennom den nye loven og de elektroniske ordningene. I eget boligbyggelag ville derimot den store medlemsmassen utgjøre en trussel mot administrasjonens dominans, dersom man åpnet opp for at alle medlemmene skal kunne gi sin stemme på demokratisk vis.

Norge trenger en mer moderne lovgivning for boligselskapene, som bedre ivaretar boligeiernes og beboernes interesser.

Boligbyggelagene må reguleres, slik at de ikke blir administrasjonsstyrte maskiner som tilføres unødvendig profitt på bekostning av sine medlemmer og andre boligeiere. Ekstremt mektige boligbyggelag trengs ikke for å forvalte helt ordinære boliger.

Et egnet tiltak kan være å splitte opp Obos i flere mindre boligbyggelag.

Et annet tiltak er å skille funksjonene som boligbygger og boligforvalter (forretningsførsel og annet), altså at boligbyggeren ikke samtidig blir boligforvalteren. Dermed kan man ved stiftelsen av borettslag og sameier etablere vedtekter og stille krav til forretningsfører mer etter boligeiernes premisser. Vedtekter og kontrakter må bidra til å styrke eierstyringen og i mindre grad tilrettelegge for å tjene forretningsfører.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.