På kommentarplass i Dagens Næringsliv 18. oktober utfordrer Anita Hoemsnes Obos til å «ta en for laget» og fortsette boligbyggingen også i nedgangsperioden vi er inne i. Utfordringen er akseptert!
Vi har hele tiden sagt at vi så langt det er mulig skal fortsette å bygge i tøffe tider. Det har vi økonomiske muskler til. Og vi kjenner på en forpliktelse til å fortsette å tilby medlemmene våre boliger, spesielt i Oslo og andre områder med stort press. Samtidig skal vi bidra til å sikre sysselsetting for tusenvis av mennesker i Obos og i leverandørkjeden.
Hoemsnes antyder at vi skalker lukene. Det gjør vi ikke. Obos har nå 8500 boliger under bygging. Det er på et historisk høyt nivå. I forrige kvartal ble spaden satt i jorden for 1200 nye boliger i Obos-regi i Norge og Sverige. Det er sannsynligvis mest i Norden. Mange av disse boligene er byggestartet med dårligere lønnsomhet enn ønskelig og med salgsgrader godt under de 60 prosent som er vanlig.
Boligkjøpsmodellene våre – som gjør det mulig for flere å komme inn på boligmarkedet – har vist seg å være svært etterspurte. Så langt har over 1000 medlemmer kjøpt bolig med Deleie og Bostart. Denne satsingen vil fortsette som planlagt, og vi skal tilby tusenvis av boliger med slike løsninger de neste årene.
Men på tross av størrelse og soliditet, går det en grense for hvor mange nye boligprosjekter det er forsvarlig å sette i gang. Internasjonal uro, økte renter, inflasjon, energikrise og tilgang på materialer påvirker oss som alle andre.
Og det er nye prosjekter som er den store utfordringen. Kostnadskalkylene går rett og slett ikke alltid opp, og med svekket kjøpekraft i befolkningen kan ikke de økte kostnadene overføres til kjøperne. De får mindre i lån etter renteøkningene, og har høyere utgifter til mat, strøm og andre ting.
I et allerede presset marked vil dette gjøre boligene så dyre at mange ikke har råd til å kjøpe dem. At noen i en usikker tid velger å utsette sitt boligkjøp, selv om man strengt tatt har råd til det, kan være klokt og forståelig.
Når kjøperne uteblir, vil ikke utbyggerne nå den nødvendige salgsgraden i prosjektene. Da får ikke bankene den sikkerheten og lønnsomheten de krever for å gi byggelån. Dette er økonomiske lover og forutsetninger vi er nødt til å forholde oss til for å ha en forsvarlig drift.
Ja, vi har tjent gode penger i mange år. Det gjør det mulig å bygge med risiko.
Noen eksempler: På Ulven bygger vi 180 leiligheter selv om bare 30 er solgt. På Vollebekk 158 selv om 50 er solgt. Og på Lørenskog 174 boliger sammen med AF-gruppen til tross for at bare 70 er solgt.
Det finnes områder hvor vi ikke klarer å ta den risikoen. Da er vi nødt til å være selektive med hvilke prosjekter vi setter i gang nå.
Vi skal ta risiko og gjøre mer, men da må også andre strekke seg. Bankene må bidra med finansiering av tomtekjøp, byggeprosjekter og lån til boligkjøpere. Regjeringen må vise mot til å avvise forsøket fra Finanstilsynet på å stramme inn utlånsforskriften og ha kraft nok til snarest å sørge for en lovendring slik at vi kan tilby flere Deleie-boliger.
Og ikke minst må kommunene, spesielt i Oslo og i andre pressområder, sørge for å få frem reguleringsplaner og byggetillatelser. Det hjelper også hvis kommunene blir mindre ivrige på å dytte så store kostnader som mulig over på utbyggere i form av krav til bygging av dyr infrastruktur.
Regjeringen må vise mot til å avvise forsøket fra Finanstilsynet på å stramme inn utlånsforskriften
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.