De som taper på en strammere boliglånsforskrift, er virksomheter som lever av å bygge og omsette boliger og boliglån, som ikke får de samme inntektene for kjøp og salg av boliger. Førstegangskjøperne vil tvert imot tjene på forslaget gjennom lavere boligprisvekst og lavere gjeldsopptak – selv om noen på kort sikt vil oppleve frustrasjon over å måtte nedjustere boligdrømmen noe.

Inger Lise Blyverket
Inger Lise Blyverket

Når Finanstilsynet foreslår innstramninger av boliglån, inntar lobbyistene for banknæringen som refleksbevegelse det motsatte standpunktet. Bankene tjener stort på boligpriskarusellens høye omdreininger.

Etterlevelsen av spillereglene for salg av boliglån ble tøyd frem til boliglånsforskriften ble innført i 2015. Avdragsfrihet og lån til 100 prosent av boligens verdi var utbredt. Innstramningene vi har sett siden har vært helt nødvendige og noe mange banker ikke viste særlig vilje til å gjøre på egen hånd.

Det er ikke omstridt at god tilgang på boliglån presser opp boligprisene. Og det betyr at boligkjøperne må låne mer.

Uten disse reguleringene hadde førstegangskjøperne måttet streve med enda høyere boligpriser og større boliglån enn i dag.

Til tross for dagens forskrifter er gjeldsveksten hos husholdningene fortsatt høy, og betydelig høyere enn lønnsveksten. Ifølge SSB har husholdningenes gjeld vokst med 26 prosent de siste årene, samtidig som lønnsveksten kun har vært syv prosent. Derfor ønsker Forbrukerrådet en restriktiv utlånspolitikk velkommen.

Bankene påstår at forslaget vil utestenge førstegangskjøperne fra boligmarkedet, og at reglene bidrar til klasseskille. Deres «bevis» er å peke på hvor mange av førstegangskjøperne som ikke ville fått lån med de nye forskriftene. Men her jukser bankene med tall.

Nye forskrifter betyr ikke at kjøperne hadde blitt avskåret fra å låne, men de ville fått låne mindre – en vesentlig forskjell. De ville altså fått valget mellom å utsette kjøpet eller å kjøpe en rimeligere bolig. De aller fleste ville klart å finne og kjøpe en rimeligere bolig, noe Forbrukerrådets egne beregninger indikerer.

Les også DNs kommentator Bård Bjerkholt: Men blir det ikke klasseskiller, da? dn+

Riktignok er det en mindre gruppe forbrukere i Oslo og i Tromsø som ikke ville hatt råd til de aller rimeligste boligene i sitt marked. Men heller ikke disse forbrukerne vil være permanent utestengt. De ville ha kommet seg inn i boligmarkedet to til tre år senere, indikerer våre beregninger.

Å måtte kjøpe seg en litt mindre attraktiv bolig eller å utsette boligdrømmen et par år, er ingen utestengelse. Enkelte førstegangskjøpere vil naturligvis oppleve det som negativt å måtte nedskalere eller utsette boligdrømmen. Men som gruppe vinner førstegangskjøperne på dette.

Dette kan best illustreres ved å se på hva som skjedde etter innføringen av kravet til maksimal gjeldsgrad fra 1. januar 2017. Også den gang møtte forslaget motstand. Også den gang var det omsorgen for førstegangskjøperne motstanderne skjøv foran seg. Men hva skjedde?

Innføringen viste seg å ha en dempende effekt på veksten i boligprisene i regioner med en høy andel boligkjøpere med høy gjeldsgrad, ifølge Norges Bank.

Også Finanstilsynet pekte på dempingen av boligprisveksten og at den «bedret førstegangskjøpernes muligheter i boligmarkedet». Førstegangskjøpere får det altså bedre, ikke verre, når kredittilgangen strammes inn gradvis og forsiktig.

Forbrukerrådet er positivt innstilt til retningen i Finanstilsynets forslag. Å redusere maksimal gjeldsgrad er fornuftig, uten at vi konkluderer med at akkurat 4,5 er det riktige tallet.

Forbrukslånsforskriften må naturligvis strammes inn minst like mye.

Forbrukerrådet er derimot i tvil om fleksibilitetskvoten bør endres. Den er viktig for en del forbrukere som midlertidig befinner seg i en sårbar situasjon.

Vi er også kritisk til Finanstilsynets ønske om å fjerne dagens regionale forskjeller i forskriftene. Boligmarkedet i Oslo og Tromsø er strammere enn i resten av landet. Lik medisin til ulike diagnoser er sjelden optimalt. Forslaget om å vrake 40-prosentkravet for egenkapital ved kjøp av sekundærboliger i Oslo kan bedre betingelsene for boliginvestorene på bekostning av «vanlige» forbrukere som er på jakt etter et sted å bo.

I tillegg må kommuner i pressområder ta tak i boligreguleringen for å sikre en boligbygging som gagner førstegangskjøpere. Et boligtilbud som møter etterspørselen er viktig for å dempe prisveksten.

Til sist en viktig effekt av innstramningene som gjerne blir utelatt i debattene: Stigende boligpriser har overført enorme formuer fra de unge til de veletablerte. Det er nemlig ikke slik at nordmenn i sum blir rikere av stigende boligpriser. Stigende boligpriser flytter formue. De veletablertes verdiøkning er ungdommenes kjøpesum. Fordelingspolitisk er dette problematisk.

Pratet om det nye klasseskillet for ungdom som faller varig utenfor boligmarkedet på grunn av forskriftene, blir feil. Det virkelige klasseskillet eksisterer mellom de veletablerte og førstegangskjøperne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.