I forbindelse med striden rundt bompenger og bypakkene har enkelte politikere stilt spørsmål ved målet om nullvekst i biltrafikken i byområder som ligger til grunn for disse pakkene. Men selv om dette målet kunne vært utredet og begrunnet bedre, betyr det ikke nødvendigvis at målet er for strengt.

Den faglige begrunnelsen for å legge begrensninger på biltrafikken er at trafikken medfører såkalte eksterne kostnader som klimautslipp, lokal forurensning, støy, ulykker, veislitasje og kø. Kostnadene er høyere i byområder – særlig på grunn av kø – noe som taler for lokale begrensninger i form av bompenger eller annen form for veiprising. Noen av disse kostnadene blir lavere når bilene blir mer miljøvennlige, men ikke alle.

I en artikkel om samfunnsøkonomisk optimal veiprising er det beregnet hvilken trafikk en ville fått dersom det ble innført veiprising i form av en avgift per kilometer som avhenger av type bil og hvor og når en kjører (av Wangsness i 2018). Analysen viser at selv om mange kjøper seg elbil, vil en slik veiprising innebære betydelig lavere biltrafikk i byområdene – og omtrent uendret trafikk for landet som helhet, sammenlignet med i dag.

Samtidig kan befolkningsvekst og økonomisk vekst trekke i retning av flere og lengre reiser generelt, og noen av disse vil fortsatt foregå med bil. Det er derfor ikke gitt hva som er den mest hensiktsmessige utviklingen over tid, og så vidt vi kjenner til har ingen regnet skikkelig på dette. Det bør en gjøre før en eventuelt endrer på nullvekstmålet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.