DN skriver på lederplass 27. august at økte bompenger «selvsagt ikke er et mål i seg selv.»

Selvsagt? Nei.

Vi har som mål at færre skal velge bil, og flere skal gå, reise kollektivt eller sykle. Vi vil at ingen skal bli syke av å puste. Vi skal kutte klimagassutslippene i Oslo med 95 prosent. Da er bompenger et middel. Men vi mener også at det skal koste å forurense. Da blir bompenger et mål.

Forbrenningsmotorer tar av luftkvaliteten og helsen vår. Trafikkork tar av tiden vår. Veivedlikehold, når hundretusener av biler frakter hver sin fører pluss matpakke, tar av byens budsjett. Og oppbevaringen av alle bilene tar av plassen vår.

Altfor lenge har vi tatt dette forbruket for gitt. Og altfor lenge har byen blitt planlagt slik at det ikke finnes gode nok alternativer.

De grå partienes satsing på motorveier i bystrøk dømmer byene til evige bompenger. Fjerner vi bomringen, øker trafikken. Så Statens vegvesen forutsetter høye bompriser om ny E18 ikke skal gi en trafikkeksplosjon. Altså mer kø, kork og kaos, og mer trafikk på skoleveien og der du bor.

Bompenger er også et mål fordi bompenger er rettferdig, og ikke et nødvendig onde. De er ikke, som DN skriver, kun en måte «å skaffe finansiering til veiprosjekter og kollektivsatsing og samtidig regulerer trafikken». Penger til fellesskapet er en veldig positiv bivirkning av bompenger. Men like viktig er det at bompenger priser inn forbruk av de viktigste begrensede ressursene vi har.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.