Kjell Roland (DN1. april) og Tellef Thorleifsson (15. april) tar til orde for å redde arbeidsplasser i utviklingsland. Det får vi ikke til om vi ikke stopper likviditetskrisen som nå rammer mikrofinansbransjen.

De aller fleste arbeidsplasser i utviklingsland er nå i fare, men de som er blitt truffet raskest og hardest er dem som jobber i uformell sektor – der også størsteparten av arbeidsplassene i slike land er. Et åpenbart tiltak for å holde disse arbeidsplassene i live må være å redde verdens mikrofinansinstitusjoner.

Mikrofinans gir fattige ressurspersoner små, usikrede lån med kort nedbetalingstid, en form for bankvirksomhet som er svært utsatt for ekstern risiko, noe vi ser slår inn over bransjen som en eksistensiell og systemisk krise.

Låntagerne verden over har ikke lenger inntekter på grunn av karantener og brutte handelsruter, mens sparekundene tar ut pengene sine i frykt for økonomisk kollaps eller fordi de trenger alle sine oppsparte midler. Bankene blir slik sittende igjen med svært lav likviditet. Dette setter dem i fare i møte med strenge krav og betingelser fra nasjonale myndigheter.

Systemkrisen forverres ved at de som vanligvis ville gitt disse aktørene lån i det internasjonale finansmarkedet er redde for å flytte på pengene sine så lenge hele verdensøkonomien er i krise. Resultatet er at verdens mikrofinansaktører – de fattiges banker – er avhengige av akutt hjelp fra andre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.