Strategidokumentet «Global Britain in a Competitive Age» er tverrdepartementalt og inkluderer også utenriks- og utviklingspolitikk. Sikkerhet og forsvar er satsingsområder i den nye policyen og er ment å sikre grunnlaget for stabil global handel og økonomi.
For Norge er det av spesiell interesse hvordan Storbritannia vil bidra til fremtidig sikkerhet og forsvar i Nord-Europa generelt og Nord-Atlanteren spesielt. Også hvilke veivalg britene vil ta innen kampflyprogrammet er av betydning.
Den britiske regjeringen har en målsetning om å bli en verdensledende militærmakt og vitenskapelig stormakt. Ambisjonene får også konsekvenser for sikkerhets- og forsvarssektoren med en ambisiøs satsing på forskning og utvikling innen neste generasjons teknologier og systemer. Prioriteringen av fremtidsrettet teknologi er knyttet til den gryende stormakts rivaliseringen og ment å opprettholde et kvalitativt fortrinn ovenfor Russland, Kina og andre. Områdene britene ønsker å satse på er droneteknologi i luften og i havet, autonome våpensystemer, kunstig intelligens og direktive energivåpen.
I begynnelsen av neste uke vil regjeringen følge opp den nye politikken og globale strategien med en radikal plan for å modernisere forsvaret. Finansieringen tar utgangspunkt i en spesiell kombinasjon av en betydelig budsjettøkning og signifikante kutt i eksisterende forsvarsstruktur. Ifølge forhåndslekkasjer vil størrelsen på den britiske hæren bli redusert og eldre systemer i flyvåpenet skal fases ut. Samtidig vil britene etablere nye avdelinger som «National Cyber Force» og «Royal Air Force Space Command» for å håndtere tidsaktuelle utfordringer og nye oppgaver.
Den britiske marinen representerer en militær operasjonalisering av den nye globale strategien. To nye hangarskip med F-35 kampfly er en betydelig satsing; den første vil i nær fremtid operere i Stillehavet og Indiahavet. Ambisjonen er også reflektert i britenes planer om å bygge nye fregatter og eskortefartøyer. Britene har tidligere besluttet å fornye sin strategiske ubåtflåte og er tydelig på viktigheten av tilstedeværelse ved Natos flanker. I forsvarsforliket som ble presentert i fjor var Royal Navy den store vinneren og mye tyder på det samme er tilfelle i oppfølgingsdokumentet «Defence Command Paper» som blir offentliggjort neste uke.
I motsetning til fjernere strøk er sikkerhetssituasjonen i Nord-Europa mer direkte knyttet til beskyttelse og forsvar av Storbritannia. For sikkerhet i nord har britene et helhetlig perspektiv og ser Nord-Atlanteren- og Østersjøen-regionene i sammenheng. Britene ønsker i økende grad å bruke «Joint Expeditionary Force» (JEF) – et partnerskap med Norge, Sverige, Finland, Danmark, Nederland og de tre baltiske landene – som verktøy for operasjoner. JEF gir Storbritannia muligheten til å utvikle kritisk militær masse med likesinnede nordeuropeiske nasjoner som kan settes inn på kort varsel i alt fra humanitære redningsoppdrag til skarpe operasjoner.
Tidenes første JEF-operasjon fant sted i forrige uke. Den militære operasjonen pågikk i Østersjøen med britisk, baltisk og svensk deltagelse. Britene har også annonsert at de vi delta i en flernasjonal maritim operasjon i det høye nord til våren, slik som de gjorde flere ganger i fjor. Dette vil skje parallelt med den britiske hangarskip seilasen til Asia-Stillehavet. Britene fortsetter som før å delta i vintertrening i Norge og øvelser i Norden og de baltiske stater. Den globale satsingen virker ikke å gå på bekostning av britenes engasjement for sikkerhet i nord.
I policy-dokumentet offentliggjort denne uke ble det stadfestet en britisk ambisjon om å anskaffe minst 48 av de nye F-35 kampflyene og selv utvikle neste generasjon bemannende og ubemannede kampflysystemer. Anskaffelseskostnaden for F-35 kampflyet er meget konkurransedyktig og flyet er det beste for å ha et operativt overtak på Russland, Kina og andre stormakter. Høyst sannsynlig vil britene la utviklingen innen driftskostnadene bestemme antall F-35 fly de anskaffer for å samtidig ha økonomisk handlefrihet til å utvikle egne neste generasjon kampfly. Britene har videre gått til innkjøp av ni P-8 Poseidon som vil kunne operere sammen med norske maritime patruljefly.
Storbritannia har vært Norges viktigste allierte i Europa innen sikkerhet og forsvar. Den nye britiske politikken, strategien og planer vil ikke endre det forholdet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.