Bygg og anlegg er en versting innen digitalisering, og byggherrene og samfunnet betaler en høy (over-) pris for bransjens baklengsmarsj inn i fremtiden. En viktig årsak til problemene er at strukturene i bransjen belønner ineffektivitet. Nå må stat og kommune ta i bruk sin makt til å skape nødvendig endring.
Mens bransje etter bransje digitaliseres, med økt produktivitet som resultat, klamrer bygg og anlegg seg fast i forrige århundre. Bransjen er en av Norges største næringer, med 60.000 foretak som sysselsetter i overkant av 260.000. Men produktiviteten faller som en stein.
Mens Fastlands-Norge i perioden 2000 til 2016 økte sin arbeidsproduktivitet med 30 prosent, sank den i bygg- og anleggsbransjen med ti prosent, ifølge SSB.
Samtidig er det en konfliktfylt bransje. Analyser estimerer at samfunnet hvert år påføres en kostnad på 2,2 milliarder kroner fra tvistesaker i bygg- og anleggsbransjen (kilde: bygg.no, desember 2020). Det er ingen tegn til nedgang i konfliktnivået.
Hvorfor er det slik?
For å forstå mekanismene i bransjen er det viktig å forstå aktørene, og hvilke incentiver disse har. Å følge pengene gir et grunnlag for forståelse.
Byggherrer og entreprenører er de to sentrale aktørene i bransjen, og de bærer også størst risiko. Men to andre aktører i bransjen har stor innflytelse, og deres incentiver er på kollisjonskurs med målet om en mer produktiv bransje.
Disse to aktørene er prosjekterende rådgivere og konsulenter. Disse får betalt for timene de bruker. Og jo lengre prosjektene drar ut i tid, jo flere tvister som bremser, jo flere timer kan de skrive.
Disse gruppene har stor innflytelse i bransjen, ofte med rette, fordi det gjerne er folk med stor erfaring og kompetanse. Hvis rådgiverne hadde presset på for raskere digitalisering ville vi fort sett positive endringer. Men de har altså ingen grunn til det. Snarere tvert imot.
Digitaliseringstregheten i bygg og anlegg er ikke et særnorsk problem. Globalt er bransjen en sinke i digitalisering, slik det fremgår blant annet av en rapport fra McKinsey fra 2019 («Governments can lead construction into the digital era», april 2019).
Siden de mektige rådgiverne nok ikke kommer til å gå i bresjen for digitalisering, må bransjens lokomotiver, byggherrer og entreprenører, ta styring selv. Og det største lokomotivet av alle, er det offentlige. Som byggherre kan staten bruke sin innkjøpsmakt for å stimulere til raskere digitalisering, og kan også, slik McKinsey-rapporten foreslår, lansere incentiver som gjør det mer attraktivt å ta i bruk ny teknologi.
Slike incentiver kan være:
- Vektlegging av bruk av ny teknologi i anbudsinnbydelser.
- Offentlige støtteordninger for aktører som tar i bruk nye løsninger.
- Krav om at det skal tas i bruk samarbeidsverktøy på tvers av de mange ulike virksomhetene som er involvert i entreprisene.
Det offentlige kan også bidra til å redusere risiko. Det er forståelig at ledere som står ansvarlig for milliardprosjekter kvier seg for å ta uprøvde metoder i bruk. Risikoen er for stor. Myndighetene kan tilby seg å ta hele eller deler av kostnadene dersom ny teknologi ikke leverer som lovet.
Satt opp mot de langsiktige innsparingene vil det sannsynligvis være lønnsomt.
Et annet bidrag til å løse utfordringene i bransjen, kan være en nasjonal database med erfaringsdata. Ved å bruke åpent tilgjengelige og anonymiserte data, vil næringsliv og det offentlige kunne samarbeide om deling av data. En nasjonal digital plattform vil kunne åpne for innovasjon og tidlig utprøving av forskningsresultater blant norske virksomheter, og forenkle offentlige anskaffelsesprosesser (Nagell 2019).
Det er viktig at entreprenørene og byggherrene går foran. I dag er det en kultur for ansvarsfraskrivelse i bransjen. Når et problem oppstår, roper man på konsulentene, og når det går galt, får konsulentene skylden.
Denne ukulturen, og den store innflytelsen de timefakturerende konsulentene har, er den største bremsen for digitalisering. De som betaler prisen for de utallige overskridelsene og konfliktene bør nå ta makten tilbake, og både stimulere og kreve raskere digitalisering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.