Norske departementer og direktorater er spekket med ledere med bred erfaring fra store virksomheter. Det er nesten blitt et formkrav for den som vil opp og frem i norsk embetsverk.
Dessverre er dette ensidige søkelyset på at stort er bra i ferd med å gjøre statlige, offentlige virksomheter ute av stand til å forstå hva som rører seg og hva som er virkeligheten i norske småbedrifter. Det er svært alvorlig – for Norge består først og fremst av små bedrifter.
I min jobb i Maskinentreprenørenes Forbund møter jeg daglig mennesker som er fortvilet etter å ha hatt møter med offentlig sektor. Vi snakker om arbeidsfolk som livnærer seg selv og kanskje noen få andre gjennom å eie og drifte en mindre maskinpark.
Det er ofte folk som har valgt et mer praktisk yrke, fordi de trives bedre bak ratt og spaker enn med pc og penn.
I mine samtaler med medlemmene møter jeg historier fra virkeligheten som kunne være manus i alt fra «Ja vel, herr statsråd» til komikveld fra 1980-tallet. Her er et lite knippe:
- Språk for folk flest
I flere møter med Nærings – og fiskeridepartementet om forståelsen av konkurranselovgivningen er vi kommet like til kort om mindre norske entreprenører har lov til å samarbeide om de større kontraktene eller ikke. Møtene har endt med at byråkratene har anbefalt våre bedrifter å konferere med «sin juridiske avdeling» før de sender inn anbud i samarbeid med andre entreprenører.
Næringsdepartementet og Equinor har juridiske avdelinger, men det har på ingen måte norske småbedrifter.
Selv da hun svarte at hun synes det er enklest å fikse opp i stort og smått på soverommet, trakk ikke de utsendte fra arbeidstilsynet på smilebåndet
Husk det, og sørg for å kommunisere med oss på et språk og en måte det er mulig å forstå uten å bruke millioner på advokater.
- På soverommet
Et annet eksempel var entreprenøren som fikk besøk av arbeidstilsynet som skulle undersøke det «psykososiale arbeidsmiljøet» i bedriften. Entreprenøren hadde tre ansatte – to sønner og kona. Likevel tar arbeidstilsynet frem sitt standard skjema.
Et av spørsmålene de stilte til den eneste kvinnen på arbeidsplassen – kona – var hvem hun tok opp problemer med om hun hadde utfordringer på jobb som eneste kvinne. Selv da hun svarte at hun synes det er enklest å fikse opp i stort og smått på soverommet, trakk ikke de utsendte fra arbeidstilsynet på smilebåndet.
Sørg for at byråkratiet tilpasser sine kontroller til at Norge består av små og mellomstore bedrifter.
- Skjemasyken
Våre entreprenører har i gjennomsnitt ti ansatte og må i dag ha hele 90 skjema i sitt kvalitetssikringssystem om de har ISO-sertifisering, slik de fleste offentlige byggherrer i dag forventer. Det er skjema som offentlige oppdragsgivere krever at de fyller inn.
I tillegg gjøres oppgaver som lønnsutbetaling så komplisert, med ulike fratrekk og pålegg, at ingen bedrift med over fem ansatte kan klare seg uten en egen ansatt inne på kontoret for å beregne hva som skal skattlegges av dietter, kjøring og eventuelt tilgang til internett.
I vår bransje er det en ekstra utfordring, siden mange av dem nettopp har gjort suksess som maskinentreprenør fordi de liker å utføre praktisk arbeid, ikke papirarbeid.
- Gigantomanier
For ti år siden var en veikontrakt på 100 millioner kroner en stor kontrakt. I dag har kontrakter på mange milliarder blitt vanlig i vår sektor. Det ekskluderer de norske entreprenørene fra å bli med i konkurransen om kontraktene fordi Nye Veier, som har gigakontraktene, krever referanseprosjekter i samme størrelsesorden for å pre-kvalifisere deg.
I tillegg risikerer du altså å bli dømt for brudd på konkurranselovgivningen om du legger inn et anbud sammen med en annen, mindre entreprenør.
Å ikke diskriminere norske distriktsbedrifter som har norske eiere, norske arbeidere, og som betaler skatt i Norge, bør den nye regjeringen ha i mente.
Dette er bare noen eksempler på hvor byråkratisk og vanskelig vi har gjort det å gi staten de inntektene i skatt fra næringsvirksomhet som staten så sårt vil trenge i fremtiden.
Når systemet lages av personer som aldri har hatt innsikt i en liten bedrifts hverdag, blir systemet et hinder for verdiskaping. Når Telenor og Equinor blir malen for skjemaer og rutiner, er det lett for en liten aktør å miste motet.
Vi lever i håpet om at Jonas Gahr Støres regjering kan se at ikke bare helsevesenet må sette pasienten i sentrum. Systemet bør se en interesse i å sette bedrifts-Norge i sentrum. Det er nemlig der inntektene kommer fra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.