I kronikken min i DN 22. oktober trakk jeg frem noen av de mange fremtredende økonomene som i løpet av de siste 250 årene har hatt et ideologisk egalitært utgangspunkt for sin upartiske forskning om ulikhet. Ideologien gir skarpe spørsmål, men får selvsagt ikke være med når svarene skal gis.

De mange økonomene har drøftet alt fra arveavgifter, formuesskatt til jordreformer og utbyttedeling. Mange tror at det ikke finnes en slik tradisjon.

I kronikken trakk jeg spesielt frem hvordan økonomer innenfor denne tradisjonen har drøftet hvem som eier grunnrenten og hvordan den eventuelt skulle skattlegges og fordeles, i kontrast til det som faktisk har skjedd i mange land med store grunnrenter – eller grunnleie som er den beste oversettelsen på norsk.

Jeg tillot meg å peke på at Civitas skepsis mot det de oppfatter som venstreorienterte økonomer, i samme grad måtte gjelde mange av de jeg trakk frem. De ville havne på Civitas liste over mistenkelige økonomer sammen med noen av oss andre, spøkte jeg.

Steinar Juel svarer i DN 25. oktober at det ikke finnes en slik liste. Nå skal en aldri prøve å forklare en spøk for de humørløse. Likevel: Poenget mitt var selvsagt ikke eksistensen av en formell liste, men eksistensen av en stil som mistenkeliggjør forskning med irrelevante personkarakteristikker. Det er noe både Steinar Juel og Kristin Clemet kan ty til både når de tar opp andres forskning og journalistikk.

Men forskernes politiske holdninger er irrelevante. Dersom en er uenig i det de kommer frem til, må en ta opp argumentasjonen og empirien – ikke holdningene.

Nå påvirker ikke Civita-stilen meg så mye, men den har mer effekt på utsatte forskningsgrupper, for eksempel i Statistisk sentralbyrå (SSB). Ledelsen i SSB kan være redd for institusjonens rykte når Civita kommer med irrelevante påstander om de aktuelle forskernes politiske tilhørighet og praksis – der Civita forresten kan bomme stygt.

Jeg er redd at målet kan være å så tvil om ulikhetsforskningen i SSB er upartisk.

Nå bekrefter Juels kommentar mitt lille poeng helt ufrivillig – det som hjertet er fult av, renner som kjent ofte munnen over med: Derfor må han nevne mine politiske sympatier for snart 50 år siden.

Nå har nok mange i Civita merket seg at ikke alle utenfor tar det de sier om formuesskatt, utbytteskatt og ulikhet, helt på alvor. Reaksjonen er ikke ideologisk. Den har sin årsak i noe som er strukturelt. På dette området lider Civita av det som best kan dekkes av ordspillet: «in principle unconvicible».

Det betyr at Civita er finansiert på en slik måte at dersom de nå skulle finne ut at økte skatter på de rike ville være god økonomi, kunne de ikke si det på noen kraftfull måte – uten at det finansielle grunnlaget for organisasjonen ville falle bort.

Derfor blir ikke en faglig diskusjon med Civita om formues- og utbytteskatt og om ulikhet så interessant. På andre områder kan det være bedre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.