Vi opplever stadig at økonomer og jurister med oppdrag for dagligvaregigantene går hardt ut mot Konkurransetilsynet. For tilsynet er det likevel det eneste riktige å jobbe for dagligvarekundenes beste. Nå ønsker vi oss mer fleksibilitet og mulighet for å kreve bransjespesifikke tiltak mot konkrete konkurranseutfordringer i markedene, og setter stor pris på politikernes engasjement i saken.

Tina Søreide
Tina Søreide (Foto: Marit Hommedal)

Professorene Øystein Foros og jurist Erling Hjelmeng, som begge har og har hatt oppdrag for dagligvaregigantene, bruker store ord for å kritisere Konkurransetilsynet i et innlegg i DN 20. mai. De mener vi tar i bruk «utestemme» og «stritter imot» politikernes forslag om prisregulering, og hevder at tilsynet «velger å gå i strupen på Stortinget».

Beate Berrefjord
Beate Berrefjord (Foto: Konkurransetilsynet)

Hensikten med en slik ordbruk er uklar, og vi kjenner oss ikke igjen i påstandene.

Tvert imot setter vi stor pris på det politiske engasjementet rundt konkurransen i dagligvaremarkedet, som tilsynet har vært opptatt av i en årrekke. Hvis det er faglige argumenter mot prisregulering på et område hvor konkurranse og forhandlingsmuligheter gir både lavere priser og bedre vareutvalg, er det vår jobb å si fra om det.

Det er imidlertid en velkjent sak – og i samsvar med våre uttalelser – at store prisforskjeller over tid kan hemme konkurransen.

Når vi trenger gjennom Foros og Hjelmengs heftige ordbruk ser vi at de stiller et relevant spørsmål: De etterlyser mer informasjon om hvorfor tilsynet la bort en sak om nettopp forskjeller i innkjøpspriser.

Mellom 2019 og 2021 etterforsket tilsynet hvorfor Norgesgruppen fikk bedre innkjøpsbetingelser enn andre kjeder fra leverandørene Mondelez og Orkla. Mistanken gjaldt ulovlig samarbeid og misbruk av dominans, med økt markedskonsentrasjon og høyere priser som mulige konsekvenser.

Det tilsynet fant, var at prisforskjellene oppstår mye på grunn av at kjedene forhandler om koblinger mellom sortiment, volum, markedsføring, plassering i butikk og andre motytelser. Dermed er det ikke slik at en produsent av matvarer enkelt setter pris per produkt og lar den avhenge av hvilken kjede som kjøper produktet. Forhandlingene handler om kombinasjoner som er vanskelig å sammenligne.

Enkle oppfatninger om at det gjennomgående er 15 prosent forskjeller i innkjøpspriser, er misvisende.

I den aktuelle saken innhentet tilsynet detaljert informasjon om priser og sortiment, men fant ikke bevis for ulovlig samarbeid eller misbruk av dominerende posisjon.

Det vi fant, var med andre ord at forskjellene var et resultat av forhandlinger.

Professorene stiller spørsmål ved hvilken rettslig terskel tilsynet la til grunn i saken, og om vi har lagt til grunn «en for høy» terskel for oss selv. Tilsynet opererer ikke med rettslige terskler etter eget forgodtbefinnende. Saken ble avsluttet etter grundig rettslig vurdering av samtlige forhold i saken.

Det var ikke grunnlag for å opprettholde mistanken om at foretakene hadde brutt loven.

At tilsynet fant at forskjellene i innkjøpspriser i denne saken ikke innebar brudd på konkurranseloven, betyr ikke at Konkurransetilsynet «frikjenner» dagligvaremarkedet. I dette markedet har vi pågående etterforskning, løpende overvåkning av innkjøpsbetingelser, streng fusjonskontroll, særlig opplysningsplikt for de store aktørene, og dessuten, tett samarbeid med Nærings -og fiskeridepartementet (NFD) for å finne ut hvordan vi kan gjøre mer for å redusere etableringshindringer og utforme treffsikre tiltak som vil ha betydning for dagligvareprisene.

Det er på grunnlag av våre anbefalinger næringsminister Jan Christian Vestre og NFD 26. mai i en pressemelding foreslo en justering av konkurranseloven som vil gjøre det mulig for Konkurransetilsynet å treffe bransjespesifikke tiltak mot konkrete konkurranseutfordringer.

Dette verktøyet, som internasjonalt refereres til som «market investigation» og allerede er innført i flere andre land, vil kunne gi Konkurransetilsynet mer fleksibilitet enn hva vi har i dag, inkludert fleksibilitet for å gripe inn mot konkurranseskadelige prisforskjeller.

Konkurransetilsynet er hverken passiv eller motstridende til forslag for å skjerpe konkurransen i dagligvaremarkedet. Vi ønsker oss treffsikre og fremtidsrettede virkemidler som gagner konkurransen til forbrukernes beste, ikke en regulering som et tilnærmet samlet fagmiljø mener kan svekke konkurransen i markedet.

Enkle oppfatninger om at det gjennomgående er 15 prosent forskjeller i innkjøpspriser, er misvisende

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.