På lederplass tirsdag 19. november ber DN oss be om unnskyldning for vår analyse av dagligvaremarkedet i Norge, en analyse avisen mener bommer helt når det gjelder de store forskjellene i priser fra leverandører til detaljister som Konkurransetilsynet nå har avdekket.

Redaktøren har vært litt rask på avtrekkeren: Vår rapport handler nettopp om disse prisforskjellene – om hvorfor de oppstår og hvilke konsekvenser de har. Forskjellene skyldes på den ene side at leverandører av sterke merkevarer har incentiver til å høste monopolgevinster og som ledd i det å praktisere prisdiskriminering, og på den annen side at det i lagring og distribusjon er så sterke stordriftsfordeler at de store grossistene – med Norgesgruppens grossist ASKO i spissen – kan utøve kjøpermakt.

Forhandlingene – den såkalte høstjakten – handler derfor om fordeling av monopolprofitt mellom grossister og leverandører. At den største kjøperen, ASKO, får en større del av profitten enn konkurrentene, burde ikke overraske noen.

Det er ingen grunn til at Norgesgruppen skal gi hele monopolprofitten videre til forbrukerne. Norgesgruppen har incentiver til å skule til konkurrentenes priser og legge seg på omtrent samme nivå. I praksis er det nettopp det vi ser når Coop Extra, Rema og Kiwi kniver om øverste pallplassen på VGs matbørs.

Vi har derfor aldri benektet at det er en monopolprofitt i matvaremarkedet – tvert imot. Så lenge det er sterke merkevarer i det norske markedet, og så lenge viktige matkategorier er beskyttet av importvernet, vil det være en ren profitt, skriver artikkelforfatterne.
Vi har derfor aldri benektet at det er en monopolprofitt i matvaremarkedet – tvert imot. Så lenge det er sterke merkevarer i det norske markedet, og så lenge viktige matkategorier er beskyttet av importvernet, vil det være en ren profitt, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Anniken C. Mohr)

Vi har derfor aldri benektet at det er en monopolprofitt i matvaremarkedet – tvert imot. Så lenge det er sterke merkevarer i det norske markedet, og så lenge viktige matkategorier er beskyttet av importvernet, vil det være en ren profitt.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke om de ulike grossistene må betale ulik pris, men hva som skjer om myndighetene skulle blande seg inn og pålegge leverandørene å selge til samme pris.

Et forsøk på slik regulering ville være et regulatorisk mareritt, men la oss la det ligge. Det viktige spørsmålet er hvordan grossistene, og spesielt den største av dem, vil reagere. I et oligopol der alle aktører har samme kostnader, der alle har samme vareutvalg, og der alle lett kan endre kapasiteten, er det et velkjent at resultatet, etter en runde hvor aktørene tar livet av hverandre, blir monopol.

Når det ikke allerede har skjedd i Norge, skyldes det trolig en viss tilbakeholdenhet fra Norgesgruppens side, kombinert med at leverandørene ikke har hatt incentiver til å gi NG så store rabatter at det tar knekken på konkurrentene.

Norgesgruppens tilbakeholdenhet kan nok ha noe sammenheng med at Konkurransetilsynet, i den tiden en av oss var konkurransedirektør, to ganger grep inn mot gruppen: Én gang da gruppen forsøkte å omgå fusjonskontrollen, og én gang for å forhindre et samarbeid mellom Ica og Norgesgruppen som ville gjort ASKO enda større.

Når det gjelder leverandørenes incentiver, bør en stille seg følgende stille kontrollspørsmål: Tror en at Orkla, Tine, Coca-Cola og andre store leverandører ønsker å være prisgitt bare én kjøper?

Griper myndighetene inn og krever like priser, vil alle incentiver til tilbakeholdenhet forsvinne. Utfallet da kan bli så hard priskonkurranse at bare én vil overleve. Alternativt vil dagligvareaktørene få så sterke incentiver til å gjenvinne kontrollen ved å utvikle egne merkevarer at vi ender opp med enda svakere konkurranse enn i dag.

Griper myndighetene inn og krever like priser, vil alle incentiver til tilbakeholdenhet forsvinne

Og mindre konkurranse er det vel ingen som ønsker seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.