I DN 4. desember bringes det to innlegg i diskusjonen om prisdiskriminering i norsk dagligvare. Øystein Foros og Hans Jarle Kind argumenterer for at størrelsesbasert prisdiskriminering kan oppstå fordi den største kjeden, Norgesgruppen, har «bedre utsidealternativer enn konkurrentene».

Utgangspunktet for Konkurransetilsynets oppdrag i markedet var å samle fakta for å utrede et forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører. I Foros og Kinds modell snus dette utgangspunktet på hodet: Dersom det først foreligger et slikt utsidealternativ som de omtaler, vil leverandøren neppe anses som dominerende, og asymmetrien vil snarere skyldes utøvelse av kjøpermakt enn selgermakt. Det skulle da tilsi at man nettopp ikke bør regulere dominerende leverandører, men heller alle andre.

Dette er imidlertid et lite treffsikkert kriterium, og alternativet å regulere alle er heller ikke i tråd med kartet Foros og Kind tegner opp.

Det blir derfor vanskelig å trekke andre konklusjoner enn at man ikke bør innføre en regulering.

Resonnementet legger også føringer for bruk av forbudet mot misbruk av dominerende stilling. Det er vanskelig å etablere et misbruk på leverandørsiden uten en dominerende stilling, og spørsmålet er da om det heller er kjøpermakt som misbrukes. Bjørn Olav Johansen og Odd Rune Straume, også de i innlegg i DN 4. desember, skriver at det er bra at en aktør med kjøpermakt får lov til å utnytte den, og at det ikke i seg selv er brudd på konkurranseloven.

Det er riktig.

Loven slår eventuelt inn først der det i forhandlingene legges føringer på at andre kunder skal ha dårligere vilkår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.