Stortinget har vært bekymret for prisdiskrimineringen som rammer dagligvarekonkurransen. Det er det god grunn til:

  • Store innkjøpsfordeler er en viktig forklaring på hvorfor Norgesgruppens markedsandel har steget til 44 prosent i 2020.
  • Ifølge Ica var prisdiskriminering hovedårsaken til Norges-retretten i 2015.
  • Oslo Economics konstaterte i 2017 at forskjeller i innkjøpsmakt er det fremste etableringshinderet for detaljister. Det er bakgrunnen for at Stortinget ba regjeringen utrede et forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører.
  • Konkurransetilsynet avdekket i 2019 at 14 av 16 kartlagte sterke merkevareleverandører ga Norgesgruppen mellom null og over 15 prosent lavere innkjøpspriser enn Coop og Rema. Tilsynet har ment at selv en kostnadsulempe på mellom tre og fem prosent kan utgjøre en vesentlig etableringshindring.

Forbrukerrådet ønsker ikke et generelt forbud mot prisdiskriminering. Konkurranseloven forbyr allerede utnyttelse av dominerende stilling til ulik prising for likeverdige ytelser.

Inger Lise Blyverket
Inger Lise Blyverket (Foto: Gøril Furu)

Problemet er dessverre at det har vist seg vanskelig å håndheve både lovens bokstav og intensjon. Konkurransetilsynet har gjennomført en grundig etterforskning av Mondelez og Lilleborg, men fant ikke grunnlag for å gå videre med saken. Vi tar henleggelsen til etterretning.

Tilsynet presiserer imidlertid at henleggelsen ikke betyr «at det er fritt frem» hvis ulike priser for like ytelser skader konkurransen. Vi savner imidlertid en klargjøring av hva som ikke er fritt frem og hvilke forventninger som stilles til dominerende leverandører.

Den danske Konkurransestyrelsen, som i 2005 etterforsket meierigiganten Arla for ulovlig prisdiskriminering, overlot lite til fantasien. Arla ble frikjent, men tilsynsrapporten ga et tydelig signal om at diskriminering var ulovlig: «Hvis forskjeller i den dominerende leverandørs rabattytelser til de enkelte kunder ikke er objektivt begrunnet, vil de normalt være i strid med konkurranseloven».

En tilsvarende tydelighet i Norge kunne jevnet ut oddsene for Oda, Iceland og mulige nykommere.

Tilsynet og deler av akademia hevder at et forbud vil føre til høyere innkjøps- og forbrukerpriser. Den bærende teorien er at grossistene blir mindre motivert for tøffe forhandlinger hvis konkurrentene får like betingelser.

Samtidig vil leverandørene bli mindre ettergivende hvis en rabatt til én kunde må gis til alle.

Disse argumentene er isolert sett fornuftige, men overser andre effekter som virker i motsatt retning:

  • Selv en dominerende leverandør må forholde seg til konkurrenter og forbrukernes betalingsvillighet. Hvis Norgesgruppen mister sitt størrelsesbaserte innkjøpsfortrinn, blir det mer attraktivt å satse på andre og konkurrerende merkevarer. Det kan åpne for flere aktører og presse markedslederne.
  • Norgesgruppens innkjøpsfordel finner i liten grad veien til forbrukerne i form av lavere hyllepriser.

Tidligere konkurransedirektør Christine B. Meyer hevdet at «det er ingen grunn til at Norgesgruppen skal gi hele monopolprofitten videre til forbrukerne. Norgesgruppen har incentiver til å skule til konkurrentenes priser og legge seg på omtrent samme nivå», mens leder for Dagligvareutvalget, Erling Hjelmeng, har sagt at «aktøren med dårligst vilkår fungerer som et prisgulv».

Det er rimelig å anta at Ica, Lidl og marked.no kunne vært en del av den norske butikkfloraen med levelige innkjøpspriser

Observasjonene speiles i VGs matvarebørs, der Kiwi, Rema og Extra kniver om kronestykker.

  • Et stort innkjøpshandikap har en opplagt avkjølende effekt på alle som vurderer å starte dagligvarekjede i Norge. Det er rimelig å anta at Ica, Lidl og marked.no kunne vært en del av den norske butikkfloraen med levelige innkjøpspriser. På grunn av tollmurer og annen regulering må utenlandske dagligvarekjemper, med gode betingelser på hjemmebane, rykke tilbake til start når de krysser norskegrensen. Om de i tillegg må starte 100 meter bak startstreken blir det tynt i feltet.

Priseffekten av å håndheve konkurranselovens forbud mot prisdiskriminering er usikker. Derimot er det liten tvil om at fortsatt stilltiende aksept vil føre til at seks av ti dagligvarekroner tar veien om Norgesgruppen i 2040.

Fra et forbrukersynspunkt er det derfor nødvendig at Stortinget kommer tilbake på banen for å stramme til regelverket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.