Konkurransen i dagligvaremarkedet er ikke god nok. Den utfordringen løses ikke ved at vi politikere fortsetter å sitte stille og betrakte det hele passivt fra Løvebakken, slik enkelte ønsker.
Dagligvaremarkedet har stor betydning i hverdagen til folk flest. Derfor er det viktig at markedet fungerer godt. Det gjør det ikke i dag.
I Norge har vi høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører enn i nabolandene våre.
Dette er til hinder for en konkurransesituasjon hvor dominerende aktører faktisk kan utfordres av eksisterende konkurrenter eller av nyetableringer. Det norske dagligvaremarkedet har over tid vært preget av økende konsentrasjon av markedsmakt.
Forbrukerrådet er klare på at dette går på bekostning av forbrukerne, og at Stortinget må sørge for bedre konkurranse. Konkurransetilsynet, som har kastet seg inn i debatten med liv og lyst, mener at vi ikke skal gjøre noe som helst.
Det er viktig å understreke at årsakene til de norske utfordringene er sammensatte, blant annet geografi, spredt befolkning, klima og andre politiske rammebetingelser, som for eksempel landbrukspolitikken og tollvernet.
Det er ikke slik at ubegrunnede prisforskjeller alene er årsaken til den dårlige konkurransesituasjonen, men de bidrar, og en rekke av de andre elementene er det vanskelig å gjøre noe med.
Jeg er bekymret for at den sunne konkurransen i norsk dagligvare svekkes gjennom ubegrunnede innkjøpsprisforskjeller. En slik diskriminering innebærer altså at en leverandør selger sine varer til ulike priser til de forskjellige kjedene, uten at dette skyldes faktiske og dokumenterbare kostnadsforskjeller i produksjon, distribusjon eller motytelser.
Prisforskjeller som ikke kan forklares ved denne typen forhold, kan altså være ubegrunnede og, avhengig av den konkrete situasjonen, begrense konkurransen.
Dersom de dominerende aktørene i bransjen sikrer seg fordeler gjennom gjensidig interesse, lojalitet og et avhengighetsforhold seg imellom, slik at de på den måten kan opprettholde og styrke sine posisjoner i markedet, svekkes både konkurransen og markedet.
I Høyre liker vi både konkurranse og forhandlinger, det er en del av et velfungerende marked, derfor vil vi ikke støtte det foreslåtte forbudet mot ulike priser. Samtidig er det viktig at de dominerende aktørene i bransjen ikke får urimelig store fordeler, og at dominerende aktører faktisk kan utfordres av konkurrenter.
Konkurranseloven forbyr allerede dominerende aktører å operere på måter som skader konkurransen eller å utilbørlig utnytte sin dominerende stilling. Men forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser vil også være en naturlig konsekvens av forhandlinger og konkurranse.
Tøffe forhandlinger og sunn konkurranse kommer forbrukerne til gode, og krav om absolutt likhet i innkjøpspriser vil kunne føre til økte priser for forbrukerne. Det ser ut til å ha gått enkelte hus forbi at det er et forslag hverken Høyre eller flertallet i Stortinget støtter.
Det vi nå gjør er å følge opp det forrige Stortingets enstemmige intensjon, gjennom å gi et klarere signal om at arbeidet med å avdekke konkurranseskadelig prisdiskriminering i dagligvaremarkedet må prioriteres.
Bransjen selv og et tverrpolitisk storting mener at konkurransesituasjonen i markedet ikke er god nok. Maktkonsentrasjonen kan altså være et problem. Et problem vi har muligheten til å gjøre noe med. Men både fagmiljøer, bransjen og politikerne er uenige om hvilke grep som bør tas, hvor sterke de bør være og hva konsekvensen av de ulike forslagene vil være.
Derfor er flere av grepene vi nå foreslår midlertidige og skal evalueres etter tre år. Fordi vi er ydmyke for at konsekvensene ikke er åpenbare, at faglitteraturen på feltet spriker noe og at de ulike aktørene i bransjen har ulike meninger.
En stor andel av de som uttaler seg om denne bransjen er skråsikre på at dette vil føre til X eller Y, basert på hvor vedkommende er ansatt. På Stortinget er vi mer konservative, noe som reflekteres i forslagene våre.
Det eneste vi er sikre på i denne saken, er at ting ikke kan fortsette som før, med en markedsutvikling der maktkonsentrasjonen øker og forbrukerne betaler prisen. Som Dagens Næringsliv skriver på lederplass 16. mai: Faren ved å stramme inn reguleringen av innkjøpspriser i dagligvaremarkedet er trolig mindre enn ikke å gjøre noe.
Maktkonsentrasjonen kan altså være et problem
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.