Hvorfor er prisen på dagligvarer generelt høyere i Norge enn i våre naboland?
Næringsminister Jan Christian Vestre og landbruksminister Sandra Borch holdt nylig en pressekonferanse der budskapet blant annet var at vi må gjøre det vi kan for at konkurransen skal bli bedre innen dagligvaresektoren.
Statsrådenes forslag til handling var tre tiltak: utredning av kjedenes marginer, undersøkelse av «prissignalisering» og utredning av prisdannelsen i dagligvarebransjen.
Enda en gang skal dagligvarebransjen altså utredes.
Få andre bransjer i Norge er grundigere utredet enn dagligvare. Siden 2011 har bransjen vært utredet gjennom minst to NOU-er, en melding til Stortinget, flere økonomiske rapporter – bestilt av både myndighetene og bransjen – og en rekke publikasjoner fra Konkurransetilsynet.
Utover dette har Konkurransetilsynet fått en permanent avdeling som overvåker og publiserer årlige rapporter om konkurransen i dagligvaremarkedet. I tillegg er det opprettet et eget dagligvaretilsyn.
Det finnes allerede et stort informasjonsgrunnlag om norske dagligvarepriser.
Svaret på hvorfor prisene i Norge er høyere enn i våre naboland, er sammensatt, men synes å ha lite å gjøre med konkurransesituasjonen og antall aktører i bransjen. Sverige har for eksempel høyere markedskonsentrasjon innen dagligvare, enn Norge.
En av hovedgrunnene til det høye prisnivået er en politisk prioritering om å verne norsk landbruk. Dette er også påpekt av Konkurransetilsynet flere ganger, senest i dagligvarerapporten fra 2022:
«Årsakene til konkurransesituasjonen i norsk dagligvare er sammensatte. I Norge er det bred politisk enighet om et importvern som beskytter norsk landbruk mot konkurranse fra utenlandske aktører. En konsekvens av dette landbrukspolitiske virkemiddelet, er at også norske dagligvarekjeder og leverandører i stor grad nyter samme beskyttelse mot konkurranse utenifra, fordi vernet gjør det mindre lønnsomt for utenlandske aktører å etablere seg.»
Det vil aldri være mulig å få like lave priser og like stort utvalg i Norge som i våre EU-naboland med dagens importvern. Importvernet er designet for å gjøre utenlandske varer såpass dyre at norskproduserte varer blir konkurransedyktige.
Utover dette er store deler av den norske landbrukssektoren unntatt fra konkurranseloven, noe som skaper strukturelle utfordringer som kan bidra til svekket konkurranse og innovasjon.
Som advokater har vi ingen formening om det norske importvernet bør bestå, eller endres. Politikerne må imidlertid ta ansvar for den landbrukspolitikken som føres: Norsk mat vil forbli dyrere enn i våre EU-naboland, all den tid vi har importvernet.
Denne politiske dimensjonen tas ikke i betraktning.
I stedet peker regjeringen på aktørene ved å sette i gang nye utredninger, og med det antyde at dagligvarekjedene opptrer i strid med konkurransereglene. Det kan urettmessig påføre skade på en hel bransje.
Vi mener det er problematisk å signalisere at aktører kan ha brutt konkurransereglene og dermed overtrådt en straffebestemmelse som kan sanksjoneres med fengsel og bøter i milliardklassen. Det er ingen indikasjoner på at dagligvarekjedene har brutt konkurransereglene gjennom prissignalisering – en praksis som aldri har vært sanksjonert i domstolene i hverken EU eller Norge.
Regjeringens ensidige søkelys på aktørene når det gjelder prisnivået på dagligvarer i Norge gagner hverken forholdet mellom staten og aktørene, eller dagligvaremarkedet.
For ordens skyld: Håkon Cosma Størdal engasjert som advokat for Coop i den såkalte prisjegersaken fra 2018.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.