Onsdag ble det offentliggjort at Stortinget hadde blitt utsatt for dataangrep. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har allerede bekreftet at de er rammet. Helt konkret hvem som står bak og hvilken informasjon som er blitt kompromittert, er per nå ikke offentlig kjent. Sikkerhetsmyndighetene våre, ved PST og NSM, har bekreftet at de er involvert i hendelseshåndteringen.
Dataangrepet mot Stortinget bør for Norges del betraktes som et varsel. Spesielt opp imot det kommende stortingsvalget i 2021. La oss forklare hvorfor.
I 2015 ble Demokratenes valgkampanje i USA utsatt for målrettede dataangrep god tid i forkant av presidentvalget. Resultatet var den gangen at eposter med sensitivt materiale ble avdekket på Hillary Clintons private epostkonto. Ifølge amerikanske sikkerhetsmyndigheter var det hackere som senere viste seg å være tilknyttet Russland, som sto bak datainnbruddene.
Den kompromitterende informasjonen ble offentliggjort på flere nettsider kort tid forut for presidentvalget. Altså i 2016, nesten et helt år etter datainnbruddet først fant sted. Informasjonen ble deretter spredt i en forrykende fart på sosiale medier.
Lekkasjene førte til diskreditering av Clinton som presidentkandidat. Narrativet som ble fortalt, var blant annet at Clinton hadde vist seg utilstrekkelig for å ivareta sikkerhetsbehovet til informasjon med et høyt skadepotensial. Dette gagnet naturligvis Clintons motkandidater, og hadde direkte innvirkning på stemmeavgivningen under presidentvalget i 2016. Dette er blitt bekreftet av amerikanske myndigheter.
Vi vet foreløpig lite om hvem som står bak datainnbruddet rettet mot Stortinget, hva som er intensjonen, eller hvilken informasjon som angriperne har klart å tilegne seg. Dette vil tiden forhåpentlig vise.
Det som imidlertid er klart – og her er PST, NSM og E-tjenestens trusselvurderinger krystallklare – er at Norge og norske samfunnsinstitusjoner er attraktive mål for fremmed etterretning. Spesielt gjelder dette personer og virksomheter knyttet til Stortinget, Regjeringen, forsvars-, sikkerhets- og beredskapssektorene.
Det er imidlertid ikke bare datainnbrudd som er en sentral utfordring i dagens digitale trusselbilde. En rapport fra det britiske EOS-utvalget som ble sluppet i sommer, gransker britiske sikkerhetsmyndigheters forebyggende arbeid mot illegitim statlig påvirkning. Rapportens konklusjoner er nedslående. De britiske sikkerhetsmyndighetene som vanligvis er «best i klassen» når det gjelder forsvar, sikkerhet og etterretning, er ifølge eget EOS-utvalg ikke godt nok rustet mot illegitim, fremmed statlig påvirkning.
Det bør få oss til å reflektere litt rundt hvorvidt vi her i lille Norge er tilstrekkelig rustet mot slike skjulte påvirkningsoperasjoner. I den amerikanske presidentvalgkampen i 2016 klarte altså ikke engang verdens fremste militærmakt å avdekke, avverge og håndtere en slik operasjon, før det var for sent.
Fremmede staters forsøk på illegitim påvirkning av demokratier er ikke noe nytt. Påvirkningsforsøk har foregått med bruk av ulike metoder i lang tid før internett gjorde sitt inntog i våre digitale samfunn. En studie fra Oxford University dokumenterer at så mange som hvert niende demokratiske valg mellom 1946 og 2000 er blitt forsøkt påvirket av fremmede stater.
Forskjellen i dag er at våre digitale samfunn gjør oss mer sårbare for påvirkningsforsøk. Konsekvensene kan være vesentlig mer omfattende enn tidligere, på grunn av omfanget og tempoet desinformasjonen spres i. Det kan også være vanskeligere å avdekke og ettergå påvirkningsforsøk nå, noe valgkampen i USA i 2016, er et soleklart eksempel på.
Eksemplene på illegitim fremmed påvirkning av demokratier i nyere tid, er dessverre mange. Før brexit i 2016, i europaparlamentsvalget i fjor og ikke minst under koronakrisen har omfanget av desinformasjon vært enormt.
Økningen er også stor når det gjelder antallet målrettede dataangrep, slik Stortinget nå ser ut til å ha vært offer for.
Utviklingen bør få oss til å reflektere rundt hvorvidt vi, som nasjon, står godt nok rustet til å motstå illegitime påvirkningsforsøk samtidig som vi opprettholder et levende demokrati.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.