Et eple om dagen skal holde deg unna doktoren, men en doktor på kvelden gjør helsen enda bedre: Folk med leger i omgangskretsen eller familien er i alle fall friskere enn andre, fortalte Mari Rege i kronikken sin denne uken: Hele 20 prosent av de sosiale forskjellene i helse kan tilskrives at man har leger i familie- og vennekrets.

Det er svenske Petra Persson som har funnet ut dette. Den unge kometforskeren – professor ved Stanford-universitetet i California – har selvfølgelig justert for forhold som at legers familie og venner ligner dem selv – god utdannelse og jobb – og er blant de friske i landet.

«En legevenn til alle», må kanskje bli mottoet, siden lett tilgang til helsepersonell kan redusere sosiale helseforskjeller.

Vil samfunnet ha mindre av noe, hjelper det ofte å skattlegge det. Men ikke med vindkraft, ifølge Lars H. Gulbrandsen i onsdagsavisen: «En slik økonomisk tankegang tar ikke i betraktning det politiske spillet som foregår rundt vindkraftutbygging».

Skatt på vindkraft kan derfor gi flere vindmøller, ikke færre, i alle fall dersom det er kommunene som mottar skatteinntektene. Kommunene ser nemlig ut til å ha hovedrollen i spillet om vindkraftutbygging, har Gulbrandsen og kolleger kommet frem til etter å ha gjennomgått tidligere konsesjonsrunder.

Er det rart vindkraftens venner i interesseorganisasjonen Norwea har foreslått å gi én prosent av produksjonsinntektene til vertskommunen og 0,3 prosent til fylket?

Jag etter vind kan være fånyttes. Opprustning og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land, forteller Leif Lia, NTNU-professor, denne helgen. Hva det kan koste, målt opp mot vindkraften, sier han ingen ting om, men kostnadene i for av naturinngrep vil i alle fall bli minimale, mener han.

Sophie Matlary – ja, datter av sin mor – er uenig i utspillet fra Sylvi Listhaug (Frp) om «firedobbel straff» for kriminalitet begått av enkelte ungdommer. Firedobbel lønnsøkning til lærerne i problemområdene er Matlarys oppskrift, sammen med firedobbel satsing på fritidsaktiviteter – musikk, kunst, idrett – for bar og unge i de samme bydelene.

Og møtet med en ung slåsskjempe som ville bomme røyk av henne en vinternatt befestet Matlarys overbevisning om at hardt mot hardt ikke er veien å gå.

Striden om forskjellen mellom folks formuer – og om Oljefondet bør med i det regnestykket – fortsatte denne uken. Kalle Moene beklaget mandag at han «har gitt etter for fristelsen til å være polemisk» i denne debatten. Men vurderingene og standpunktene står fast. «Det er mange andre grunner enn statens finansformue til at Norge har relativt små inntektsforskjeller – som for eksempel koordinerte lønnsforhandlinger og sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner».

Steinar Juel takket for beklagelsen og fastholdt også sin konklusjon om «at statens nettoformue har betydning for hvordan vi skal vurdere formuesfordelingen i Norge. Ut fra det Kalle Moene skriver sist mandag, virker det ikke som han er så veldig uenig i det».

Les Roy Jacobsens romaner fra Helgelandskysten i mellomkrigsårene eller Edvard Hoems historie om sin egen slekt, oppfordret Gunnar S. Eskeland og etterlyser perspektiver som økonomene ikke nødvendigvis finner i tallene.

Når gir det mening å fordele oljeformuen likt på alle i ulikhetsberegninger, spurte Simen Markussen på tampen av uken. Svarte gjorde han også: Når man også lager en utregning der oljeformuen ble fordelt proporsjonalt etter hvor mye hver enkelt bidrar med i skatt.

«Da ville man kanskje kunne si at «sannheten» ligger et sted omtrent midt i mellom.»

Finn Øystein Bergh, fast spaltist i DNs finansspalte, husker artisten Ravi og anbefaler leserne å vurdere en «Utadæsjælinvestering» – «en spennende mulighet for deg som våger å investere utenfor komfortsonen». Frykt for dårlige tider, for eksempel målt med forekomsten av ordet «resesjon» – nedgangstider – i pressen, har gitt en mulighet til å plassere penger som med tiden oppnår bedre avkastning enn «normalt».

Mer musikk: Øystein Dørum har vært på musikal og er smått begeistret ettersom den hadde «et mer oppdatert musikkuttrykk enn de fleste andre musikaler. Men det beste var at dette er en musikal om en finansminister».

Ikke rart han dro hjem og skrev en kronikk om bekymringsfullt høy gjeld.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.