Hydro besluttet tidligere i mars å selge sine valseverk på Karmøy og i Holmestrand. På lederplass 18. mars spør DN hva jeg mener regjeringen skulle ha foretatt seg, og viser til at regjeringen har forholdt seg til etablerte prinsipper for eierskapspolitikken.
Vi skal være glade for at de fleste partier ønsker seg en profesjonell eierstyring av statens direkte eierskap. Politikerne skal ikke gripe inn i enkeltsaker etter eget forgodtbefinnende. Når styret først har besluttet at verkene skal selges, må inngåtte avtaler respekteres. Det utfordrer jeg ikke.
Det jeg ønsker å vite er hvordan regjeringen, på vegne av fellesskapet, tenker rundt Hydros beslutning, og hvordan de har praktisert det statlige eierskapet. Det er ikke riktig, som DN skriver, at selskapet ikke har sett lønnsomhet fremover, eller at manglende kapital til å løfte fremtidige satsingsområder ikke har vært et tema. Konsernsjef Aasheim pekte etter salget på at selskapet har identifisert et vesentlig investeringsbehov for å kunne realisere det fulle potensialet i valsevirksomheten. Etter å ha vurdert ulike løsninger, konkluderte styret med salg av hele forretningsområdet til eiere som har vilje og kapital tilgjengelig for å satse.
Jeg forutsetter at selskapet har vurdert å be eierne om kapital som en alternativ løsning til et salg. Da har selskapet enten forhørt seg med blant annet staten, som største enkelteier, om hvorvidt kapitaltilførsel kan være aktuelt, eller valgt å ikke ha dialog om spørsmålet.
Inntrykket vi får fra Næringsdepartementet er at staten aktivt har valgt å ikke mene noe. Det er i tilfelle uttrykk for et lite aktivt statlig eierskap. Dersom det ikke har vært noen dialog, er det enda mer problematisk. Valseverkene er et område som er i kjernen av selskapets satsing innen resirkulering, som er nært beslektet kjernevirksomheten innen aluminium, og som vil bli lønnsomt dersom det foretas nødvendige investeringer. Har staten som eier vurdert muligheten for å beholde dette forretningsområdet i selskapets portefølje?
Etterlatt inntrykk, av denne som av andre saker, er at regjeringen fører en passiv eierskapspolitikk, hvor grunnprinsippet synes å være at staten ikke skal mene noe om eierskapet. Det skal være armlengdes avstand mellom politikere og selskapets strategiske beslutninger, ja. Men staten har som eier også sine mål for eierskapet. Da er profesjonell opptreden å engasjere seg minst like aktivt som andre eiere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.