Under pandemien fikk jeg som mange et tidsoverskudd. Møter ble flyttet til Teams, lunsj spist foran pc-en og smitteverntiltak reduserte mitt sosiale liv til null. Jeg ville bruke denne tiden til noe fornuftig.
Det slo meg at jeg faktisk var halvveis til pensjonsalder. Det er 20 år siden jeg var ferdig utdannet siviløkonom og det er 20 år til jeg blir pensjonist. Burde jeg få litt faglig påfyll?
Det tradisjonelle livsløpet har for mange vært å studere til man er 25 og jobbe til man er 65. 40 år i arbeidslivet. Men samfunnet er i endring. Fra jeg ble født og til jeg går av med pensjon vil forventet levealder for menn ifølge SSB ha økt med over 14 år.
Andelen mennesker over 67 år vil dobles. En av de store utfordringene vi står ovenfor er hvordan en økende andel pensjonister skal finansieres. Et åpenbart svar er at vi må stå lenger i jobb. 40 år i arbeidslivet blir nok fort 50 – og etter hvert mer.
Så, hvordan skal vi få folk til å stå lenger i jobb?
Senter for seniorpolitikk har sett på dette, og nevner kompetanseutvikling og livslang læring som et tiltak. En utdannelse man tok i en alder av 25 er ikke like relevant i siste halvdel av karrieren. Metoder blir utdatert, samfunnet etterspør andre fagområder og arbeidsgivere vil ha fersk kompetanse.
Å holde seg faglig oppdatert blir stadig viktigere.
Kanskje normalen i fremtiden blir to utdannelser? En i starten av og en midtveis i karrieren?
Selv konkluderte med at jeg kunne trenge litt faglig påfyll. Jeg jobber i bank, en bransje som kjennetegnes av stadig mer digitalisering – så jeg tenkte at noe i teknisk retning kunne være relevant. Jeg fant flere tekniske bachelorgrader, men de krevde fysisk oppmøte. Det er krevende når man er i full jobb eller er etablert et annet sted enn der utdannelsen er.
Jeg fant bare en eneste nettbasert dataingeniørutdannelse – hos UiT i Narvik.
Bachelorgraden til UiT var midt i blinken, og jeg er nå godt i gang med ny utdannelse. Det fungerer utmerket:
- Forelesningene filmes, og studentene kan være fysisk til stede eller se forelesningene i etterkant.
- Oppgaver gjøres digitalt, veiledning og gruppearbeid skjer på Teams.
- Jeg kan spole tilbake i forelesningen når noe er vanskelig, bruke dobbel hastighet når noe er enkelt og spole forbi pauser.
Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim la i fjor frem «strategi for desentralisert og fleksibel utdannelse». Formålet med strategien er å gjøre det enklere å ta utdannelse uavhengig av hvor man bor eller hvilken livssituasjon man er i. Et sentralt tiltak her er nettopp heldigitale utdannelsestilbud.
Jeg håper den sittende regjeringen følger opp den gode strategien som ble lagt frem av den forrige. Vi er mange som ønsker faglig påfyll, men som ikke har anledning til å følge forelesningene på campus.
Med enkle grep og kjent teknologi kan det legges til rette for at de som ønsker kan studere når og hvor de vil – slik UiT har gjort i Narvik. Dette vil bidra både til kompetanseløft og til at folk står lenger i jobb.
Jeg minner om at søknadsfristen til universiteter, høyskoler og fagskoler, «samordna opptak», er rett rundt hjørnet: 20. april kl. 14.
Kanskje normalen i fremtiden blir to utdannelser? En i starten av og en midtveis i karrieren?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.