Mens de fleste datasystemer er blitt mer effektive de siste årene, har utviklingen gått feil vei for bitcoin. I 2012 brukte man i gjennomsnitt en datakraft tilsvarende tallet 16 i måleenheten TH/S på å styre blokkjeden. I år bruker man på samme jobben 139 millioner av samme måleenhet for datakraft.

Robert Næss
Robert Næss (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Omsetningen av bitcoin har på samme tid falt fra 2,5 millioner bitcoin daglig til to millioner bitcoin.

For å forstå denne økningen må man gjøre et dypdykk inn i hvordan bitcoin fungerer. Ved vanlige bankoverføringer er det banker og internasjonale betalingssystemer som sørger for at betalingene går korrekt. I kryptoverdenen går betalingene direkte mellom personer. Det er frivillige med en pc som sjekker at alt går riktig for seg.

For å påta seg denne kontrolljobben mottar man betaling i form av bitcoin. Det er denne kontrollprosessen vi refererer til som bitcoin-utvinning. For å gi incentiver til at aktørene jobber effektivt, betaler man per blokk, og det er kun én aktør som får betalt hver gang.

Det kommer en ny blokk med transaksjoner hvert tiende minutt. For en pc tar det bare mikrosekunder å sjekke alle transaksjonene, og jeg kunne ha kjørt disse beregningene fra min egen hjemme-pc. Sånn sett kunne bitcoin-systemet være svært effektivt.

Men, det er én hake. Betalingen kommer i bitcoin, og det ble bestemt fra starten av hvor mange bitcoin man skulle få for å sjekke betalingene. I 2012 steg bitcoinprisen til vel ti dollar. Når man betalte ut 25 bitcoin hvert tiende minutt utgjorde verdien 36.000 dollar dagen. Det betydde at de som kontrollerte transaksjonene kunne tillate seg å bruke det samme beløpet i strøm og pc-kostnader.

I dag ligger bitcoinprisen på 43.000 dollar og man får utbetalt 6,25 bitcoin per blokk. Med samme regnestykke kommer man frem til nesten 40 millioner dollar per dag. I tillegg til nye bitcoin får man også betalt et lite beløp fra dem som handler.

Den gjennomsnittlige dagsbetalingen har derfor økt fra 70.000 dollar i 2012, til 43 millioner dollar så langt i år. Det er en 600-dobling.

Da vil aktørene, alt annet like, kunne bruke 600 ganger så mye penger på strøm og pc-er.

Bitcoin-systemet er på mange måter svært åpent, og datakapasitet som brukes til enhver tid er åpent tilgjengelig: nå cirka 140 millioner TH/s. Pc-ene som brukes klarer typisk 28 TH/S hver, og dermed brukes det fem millioner pc-er.

Disse pc-ene deler ikke jobben mellom seg, de gjør akkurat det samme jobben.

Fordelen med dette er at man kan stole på at alle transaksjonen blir grundig kontrollert. Med bare én eller noen få pc-er kunne man risikere at noen overstyrte transaksjonene og laget kluss i betalingene.

Ulempen med så mange pc-er, er at hver av disse trekker et par kilowatt i strøm. Dermed ender man opp med å bruke samme strømmengden som ti millioner leiligheter.

En litt artig detalj er at det egentlig ikke er kontrollen som tar så langt tid. For å sikre at blokkjeden er korrekt, får hver blokk sin egen «hash-ID» som kommer etter at man krypterer alle transaksjonene.

Min hjemme-pc greier å gjøre 100.000 sånne beregninger per sekund. Men det er definert at det skal gå ti minutter mellom hver blokk. For å sikre seg at denne beregningen faktisk tar ti minutter, har man gjort denne beregningen om til en lek: Man skal legge til et vilkårlig heltall mot slutten av transaksjonene.

Med en ekstra avgift på strøm til bitcoin-utvinning vil utvinnerne få mindre penger til strøm

Det skal man gjøre inntil de første sifrene starter med null. For tiden skal man gjette på et tall som medfører at de første 19 sifrene starter med null. I og med at man bruker både tall og bokstaver, er det en rekke kombinasjoner. Det er så mange at min pc ville gå fra å greie 100.000 i sekundet til å bruke 43 millioner år.

Det er denne leken pc-ene bruker mesteparten av tiden sin på.

Dersom bitcoinprisen øker, vil man kunne øke strømforbruket tilsvarende. Det blir dog ikke noen jevn økning, siden betalingen halveres hvert fjerde år.

Det er mulig å endre på dette, og det finnes to enkle løsninger.

  • Den ene vil være å innføre en ny mynt som kun brukes som betaling for utvinning, og som er knyttet til strømprisen. Da vil man enkelt kunne redusere betalingen, slik at strømforbruket kommer ned.
  • Den andre muligheten er at man ikke krever at flere millioner datamaskiner faktisk gjør samme jobben. Da kan man heller gi jobben til de som greier å vise mest lojalitet til systemet, ved å for eksempel eie mest bitcoin.

Begge disse løsningen er delvis brukt av andre kryptovalutaer.

Den offisielle grunnen til å ikke gjøre disse endringene, er at bitcoin-prosessen blir mindre sikker. Det er nok delvis et argument, men i så fall er kanskje ikke systemet robust nok?

Det er fristende å tro at med en pott på 43 millioner dollar per dag og godt salg av dedikerte maskiner, så er det mange som har incentiv til å opprettholde dagens løsning.

I Norge får datasentre som driver med bitcoin-utvinning lavere elavgift. Universitetet i Cambridge anslår at rundt 0,7 prosent av den globale bitcoinutvinningen skjer i Norge. De tallene indikerer at aktørene får 100 millioner kroner i året i redusert elkraftavgift. Da lavere strømregning gir rom for å bruke flere pc-er i bitcoin-nettverket, vil dette gi høyere strømforbruk.

Det høres kjekt ut med fornybar kraft i Norge. Men så lenge det er bare strømforbruket som flyttes til Norge, vil marginalstrømmen komme fra Europa, selv om pc-ene er plassert i Norge.

Så løsningen for Norge er ikke slik Sturle Sunde foreslår i DN 15. september, å bygge vannkraftverk for å drifte maskinene, eller å fortsette dagens ordning med å gi bitcoin-utvinnerne billig kraft.

Løsningen er heller motsatt. Med en ekstra avgift på strøm til bitcoin-utvinning, vil utvinnerne få mindre penger til strøm. Dermed vil forbruket av strøm, og CO2-utslippet, gå ned.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.