I et innlegg i DN 26. februar påpeker Valeriya Naumova, administrerende direktør i Simula Consulting, noe helt riktig: Kunstig intelligens skaper nye forretningsmuligheter for næringer som tar det i bruk i planlegging, utvikling og bruk av sine løsninger. Samtidig mener hun at Norges største næring henger etter på bruk av kunstig intelligens, og at vi har mye å lære av andre (innlegget «Olje- og gass henger etter på kunstig intelligens»).

At vi har mye å lære av andre, er jeg helt enig i. Samarbeid på tvers av fagmiljøer er nøkkel for å utnytte potensialet som ligger i kunstig intelligens og nye digitale løsninger. Derfor har vi de siste årene delt store datamengder med alle som ønsker tilgang. For eksempel har vi delt våre datasett fra olje- og gassprosjekter og havvind med forskere og studenter.

Ved å dele data kan vi gi grobunn for nye ideer som kan løse komplekse energiproblemer.

I januar hadde vi et møte med konsernsjef Satya Nadella i Microsoft, og hans team, om å utvide vårt allerede eksisterende samarbeid til også å gjelde digitale havvindparker, gjennomgående verdikjeder for hydrogen og for karbonfangst og -lagring. I samarbeid med Microsoft tar vi i bruk noe av det fremste innen digital innovasjon globalt i konkrete industrielle prosjekter.

At norsk sokkel er henger etter andre næringer, er jeg usikker på. La meg gi noen eksempler fra mitt eget selskap.

På flere av våre installasjoner går ansatte nå rundt med nettbrett og Hololens-kamera på hodet. Oppgaver som tidligere måtte løses på med penn og papir, blir utført i feltene med avansert visualiseringsverktøy.

Boring er blitt automatisert ved bruk av kunstig intelligens, noe som gjør arbeidet sikrere, med færre feil og gjennomført på kortere tid.

Equinor genererer enorme mengder data hver dag, blant annet undergrunnsdata fra store deler av norsk sokkel. Ved å gjøre disse dataene tilgjengelig i skyen, bruker vi nå kunstig intelligens for å ta bedre beslutninger og jobbe smartere. Disse undergrunnsdataene bruker vi også når vi nå øker vår satsing innenfor karbonfangst- og lagring. I 2017 åpnet vi vårt digitale operasjonsstøttesenter i Bergen. Her har vi tilgjengeliggjort operasjonell data i skyen fra 30 felter på norsk sokkel og internasjonalt, som bidrar til høyere verdiskaping, økt sikkerhet og lavere utslipp fra Equinors installasjoner.

Les også denne artikkelen fra 2019: Sverdrup er blitt Ipad-avhengig dnPlus

Bare de siste tre årene har kunstig intelligens og digitalisering skapt verdier for 20 milliarder kroner. Dette er kapital vi nå kan bruke på å akselerere energitransisjonen.

Alle disse eksemplene – og flere til – gjør vi i samarbeid med partnere og leverandørindustri. Norsk olje- og gassindustri har vært teknologisk verdensledende på en rekke områder over mange år. Vi har så vidt begynt på vår digitale reise. Men allerede er vi i gang med å ta i bruk digitale verktøy som vil øke sikkerheten, øke verdiskapingen og akselerere veksten på fornybar og lavkarbon.

Kunstig intelligens og digitalisering har for lengst inntatt olje- og gassnæringen og er avgjørende for at vi skal lykkes med energiomstillingen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.