I et innlegg i DN 18. januar etterlyser Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre og Robert Steen en norsk digitaliseringspolitikk. Det pussige er at innlegget ikke handler om hvordan digitalisering kan forenkle hverdagen til innbyggerne og skape nye jobber i Norge.

Det handler stort sett bare om Amazon, Google og Facebook, og noen «markedskrefter» de ikke liker.

Linda Hofstad Helleland
Linda Hofstad Helleland (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Regjeringen har siden 2013 løftet digitaliseringspolitikken til å bli et langt mer sentralt politikkområde enn det var i rødgrønn tid. Ikke fordi teknologi er viktig i seg selv, men fordi den gir oss verktøy til å løse noen av de største samfunnsutfordringene: Flere og bedre jobber i privat sektor, en mer effektiv offentlig sektor, mer sammenhengende tjenester for innbyggerne.

Derfor har regjeringen lagt frem nye strategier for digitalisering av offentlig sektor og for hvordan kan ta i bruk kunstig intelligens for å løse store utfordringer som helse, og klimautfordringer.

Jonas Gahr Støre og Robert Steen ser ut til å mene at digitaliseringspolitikken først og fremst handler om å holde Amazon, Google og Facebook og andre private bedrifter ute av Norge. Vi er mer opptatt av hvordan vi kan mobilisere innovasjonskraften som finnes i privat sektor, ikke minst hos norske gründere, til å løse utfordringer i et samarbeid mellom offentlig sektor og markedet.

Ja, den norske modellen bygger på et samarbeid mellom næringslivet og offentlig sektor. Og den har vært særdeles vellykket. DSOP-samarbeidet (Digital samhandling offentlig privat) med finansnæringen har skapt nye digitale løsninger i rekordtempo.

Som den samtykkebaserte lånesøknaden som gjør at du slipper å ha med deg bunker med papirer til banken når du skal søke boliglån, men kan gi banken samtykke til å hente disse opplysningene digitalt i Altinn.

En viktig grunn til at dette er mulig, er at Norge er på verdenstoppen for beste mobil- og bredbåndsnett. I dag har 90 prosent av norske husstander tilgang på høyhastighetsbredbånd. Det er en formidabel økning, fra bare 63 prosent i 2013, da Arbeiderpartiet selv satt i regjering. Og det meste av denne veksten har skjedd i distriktene.

Mer stat er som regel Aps svar, uansett hva spørsmålet er. Det er nå også tilfelle i digitaliseringsdebatten. Det er et gedigent feilgrep. Vi trenger mer og bedre samspill med privat sektor, ikke mindre.

I 2017 skrev Støre i Dagbladet at svaret på digitaliseringsutfordringene var å slippe store utenlandske selskaper som Google løs på norske helsedata, noe som skulle gjøre Norge ledende på e-helse innen 2025.

Nå kan det virke som om målet er at staten skal gjøre alt selv, og at private skal stenges ute.

La meg antyde at ingen av disse svarene virker spesielt gjennomtenkt.

Utfordringen er å finne en god balanse der persondata beskyttes og kontrolleres av den enkelte, innenfor strenge personvernregler, men der vi klarer å utnytte forskningsbasert kunnskap og teknologikompetansen som finnes i privat sektor til å skape verdier.

Vi deler synet på EUs Digital Services Act, og at en ny og oppdatert europeisk konkurransepolitikk er viktig for å begrense de store plattformselskapenes makt. Derfor har regjeringen deltatt i EUs diskusjon og sendt våre posisjoner til EU.

Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at vi har en EØS-avtale, der Norge deltar i EUs digitale indre marked. Du kan stole på at dagens regjering vil levere på dette området. Når Ap skal samarbeide med Senterpartiet om ny digitaliseringspolitikk, er det ikke godt å si hva vi får.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.