Samfunnet beveger seg mot å bli mer datadrevet. Den nylig fremlagte nasjonale strategien for kunstig intelligens bidrar til å bekrefte denne påstanden: Teknologien skal spille en større rolle i fremtidens beslutningstaking. Beslutninger skal helst baseres på analyser av objektive data og på den måten redusere risikoen knyttet til menneskelige feil, hovedsakelig drevet av subjektive beslutningstageres (feil-) vurderinger:

  • Maskinen produserer gjennom analyser av store datamengder kunnskap som er tilsynelatende fri for vurderingsskjevhet.
  • Mennesker, derimot, er påvirket av preferanser og forutinntatthet, og kunnskapen som oppstår som følge av menneskelig analyse og tankevirksomhet står derfor i fare for å være subjektivt farget.

Denne type resonnement baserer seg på en antagelse om at mennesker og maskiner har tilgang på den samme informasjonen. Hvis det stemmer, vil maskinen utkonkurrere mennesket i de fleste beslutningssituasjoner gjennom sin overlegne evne til å oppfatte underliggende mønstre i store datamengder.

Samtidig vet vi at mennesker har tilgang til mer informasjon enn maskinen gjennom «taus kunnskap»: kunnskap som ikke bevisst kan hentes frem, og som er sammensatt av erfaringer gjort gjennom sanseapparatet.

Den tause kunnskapen virker sammen med den eksplisitte når mennesker løser problemer og setter oss i stand til å gjøre intuitive vurderinger. Disse vurderingene er selvsagt ikke alltid korrekte, men i visse tilfeller kan tilgangen til slik taus kunnskap føre til et bedre resultat enn objektive analyser av begrensede data.

Beslutninger som krever inngående kjennskap til sosiale forhold, en evne til kreativ utfoldelse eller forståelse av komplekse kontekstuelle forhold, er gode eksempler.

Denne type beslutninger finnes det mange av i politikken og i næringslivet, kanskje spesielt for ledere.

Det er for øvrig ingen grunn til å være utelukkende skeptisk til teknologien. Det gjøres stadig store fremskritt innen fagområder som maskinlæring, og maskinens evne til å etterligne det menneskelige sanseapparatet og kognitive egenskaper blir bedre og bedre. Med tid vil etterligningen kanskje bli perfekt.

Spørsmålet blir derfor om det er noe grunnleggende menneskelig som aldri kan formuleres og forstås av en maskin.

Fenomenet taus kunnskap, at vi vet mer enn vi kan sette ord på, kan være nettopp dette.

I tilfeller der menneske og maskin har tilgang på den samme informasjonen, der kunnskapen er eksplisitt, bør nok maskinen få bestemme. I tilfeller der erfaringsbasert, taus kunnskap er viktig for å ta en god beslutning bør mennesket fortsatt ha forrang.

Der «taus kunnskap» er viktig, bør altså mennesker fortsatt ha siste ord.

Fremfor å anta at maskinens analyse av data alltid vil gi oss det beste beslutningsgrunnlaget må vi heller diskutere, og sammen definere, i hvilke tilfeller maskinen skal få siste ord.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.