Alternativ Energikommisjon (AEK) la frem sin rapport 8. november, kommentert slik i DNs leder med tittelen Fantasikommisjonens anbefalinger: «Den alternative energikommisjonen mener strømmen er så verdifull at den må selges billig.»

Det var nok ment ironisk, men DN traff her presist det kommisjonen mener. For vannkraften ble et konkurransefortrinn for Norge nettopp fordi den var billigere enn strøm i landene vi konkurrerte med. Fortrinnet forsvinner nå, fordi vi har koblet oss til de høyeste prisområdene i Europa: Tyskland og Storbritannia. Kablene til disse landene er ikke eksportkabler for strøm, de er importkabler for høyere strømpriser. Det er de også ment å være, ønsket av kraftbransjen og bygd av Statnett.

Konsekvensen er at norsk næringsliv taper konkurransekraft. Det synes ikke DN å være opptatt av.

DN hevder at Industriaksjonen er «en kamporganisasjon som vil ta Norge ut av det europeiske strømmarkedet». Feil. AEK vil ikke «kutte kabler» eller slutte å utveksle strøm med andre land.

Det AEK foreslår er å skille den fysiske flyten av strøm inn/ut av landet fra hvordan strømprisen settes. AEK vil at strøm i Norge skal prises etter kost-pluss, altså produksjonskostnad med påslag for kapitalkost, vedlikehold/oppgradering og fortjeneste – det samme som Europakommisjonens leder Ursula van der Leyen foreslår for EU. «Fantasikommisjonen» er i godt selskap.

De siste ti årene før priskrisen lå strømprisen i Norge på rundt 30 øre/kWh, og kraftbransjen leverte milliarder i utbytter til stat, fylker og kommuner. Å tillate strømpriser som sender husholdninger på Nav og stadig flere bedrifter til skifteretten er en slags nasjonal harakiri. Skyhøye strømpriser åpner også for nye angrep fra vindbaronene mot det vi har igjen av urørt natur.

Strøm er ikke en vare på linje med pizza og poteter. Energi er en innsatsfaktor i all produksjon av varer og de fleste tjenester. Når strømprisen går bananas, blir alt annet også dyrere. Det gjør at sentralbanken setter opp renten. Det mest effektive tiltaket for å få inflasjonen under kontroll, er å få strømprisene ned der de hører hjemme, på kost-pluss.

Kraftselskapenes eiere må ta ansvar. Og det er vi som kjøper strøm som eier dem, via kommuner, fylker og staten. Det er på tide at vi utøver eiermakt, noe vi kan gjøre ved valgene i 2023 og 2025. Og eierstyring er vel i tråd med DNs prinsipper?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.