Den 15. oktober slår DN på lederplass fast at «den store forskjellen i innkjøpspriser er et problem for konkurransen i dagligvaremarkedet». DN forklarer ikke hvorfor forskjellene er problematiske. Vi minner om at kjøpermakt er positivt, fordi lavere innkjøpspris fører til lavere pris i butikk.
Ulike innkjøpsbetingelser viser at kjøpermakt virker – men at noen har mer kjøpermakt enn andre. I slike tilfeller er det neppe en fordel for kundene om forskjellene utlignes ved at de som betaler minst må betale mer. Ulike innkjøpspriser er derfor ikke generelt et konkurranseproblem.
DN konkluderer også uten reell innsikt i faktiske forskjeller. Konkurransetilsynets kartlegging omfatter 16 større leverandører og varer som selges av alle kjedene – 24 prosent av kjedenes innkjøp i 2017. Det er ingen grunn til å tro at forskjellene er representative for kjedenes øvrige innkjøp, for eksempel for egne merkevarer.
Forskjellene for halvparten av leverandørene er null–ti prosent – som gjør det umulig å si om det er reelle forskjeller hos disse leverandørene. Tilsynet beregner også flere mål på innkjøpspriser, og det er ikke opplagt hvilket som er mest relevant. Prismålet variabel pris viser forskjeller på over 15 prosent for kun én leverandør.
Utvalget overvurderer forskjeller. Eksempelvis har Norgesgruppen Prior som hovedleverandør av kylling, mens Rema eier sin hovedleverandør. Selv om Norgesgruppen har bedre betingelser hos Prior, kan likevel Rema ha lavest kostnader for kyllingprodukter.
Vi mener derfor at kartleggingen gir liten innsikt i kjedens faktiske innkjøpskostnader for varene de satser på å selge. Det er dette som er relevant for konkurranseevnen. Når DN heller ikke forklarer hvorfor forskjeller er et problemer, er det vanskelig å se hvordan DN kan konkludere så skråsikkert.
Debatten om tiltak fortjener ikke at det tegnes et feilaktig bilde av at ulike innkjøpsbetingelser er et problem i seg selv. Den fortjener heller ikke at forskjellene i innkjøpskostnader fremstilles som større enn det er grunnlag for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.