Konkurransedirektør Lars Sørgard (innlegg DN 3. mai) og DN (leder 6. mai) har funnet hverandre i at farvel til taksameter vil oppheve alle markedssvikter i drosjemarkedene, og endelig gi kundene billigere taxi. Det er virkelig imponerende.

Denne uken går Uber på børs i USA, med en egenopplysning om at selskapet antagelig aldri blir lønnsomt. De møtes av streiker fra sine sjåfører i syv amerikanske byer og London, i protest mot elendig betaling for jobben de gjør.

Det er jo pussig at denne «digitale tjenesten» etter ni år ikke har skapt det perfekte markedet? Eller er kanskje ikke anstendig betaling en del av dette, slik DN og Sørgard ser det?

Uber og Lyft kan tilby billige taxiturer for middelklasse og turister, godt subsidiert av investorer og underbetalte sjåfører. Det er løsarbeidersamfunnet og sosial dumping satt i system. I tillegg til en totalt usunn og ikke bærekraftig forretningsmodell.

Deres sjåfører møter nøyaktig samme situasjon som taxisjåfører ellers: Der det er for mange blir turene få, og inntjeningen deretter. Derfor har bystyret i New York City vedtatt stans i nye lisenser, slik taxi også er antallsregulert. Samtidig stilles krav til minstelønn pr time. Teknologien har ingenting med dette å gjøre.

Ifølge DN har kundene «altfor lenge, betalt mer enn det en tur med drosje strengt tatt må koste». Ja vel – hva må den koste?

Konkurransedirektøren har jo svar på det, siden han hvert år godkjenner maksimaltakster som gjelder i det meste av landet. Den er basert på kostnadsindekser for taxidrift i Norge. Er de for høye, Sørgard?

Det svarer hverken han eller DN på. Er de billigste i byene, med stordrift og markedsledelse, Bergen Taxi og Oslo Taxi, for dyre? Hva vet dere om det?

Er det Ubers og Lyfts underskuddsdrift og underbetaling av sjåførene som er idealet?

Det begge «glemmer», på samme måte som statsrådene Dale og Isaksen gjør det, er den pris de taksameterfrie drosjesjåførene må betale for å få turer gjennom plattformer med markedsmakt. I Ubers tilfelle er det mellom 25 og 43 prosent av hver eneste tur.

Det begge artiklene egentlig sier, er at drosjesjåførers lønns- og arbeidsforhold er dem helt likegyldig. Taxi skal være «delingsøkonomi» – altså en hobby, og der det alltid skal være noen som kan stille opp på minuttet når en kunde etterspør skyss.

Hva disse skal gjør mellom turene, står åpent. De skal vel ha en annen «fleksibel» jobb i «delingsøkonomien», som de kan kaste unna straks det blinker i telefonen?

Det tragiske er jo at vi har en hel regjering med flertall i Stortinget som står for dette angrepet på et anstendig norsk arbeidsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.