Årlig bygges offentlig infrastruktur for milliarder. Dersom infrastrukturbehovet utløses av et eiendomsutviklingsprosjekt, kan kommunen pålegge utbygger å bekoste deler av infrastrukturen. Et sunt prinsipp.

Anne Sofie Bjørkholt
Anne Sofie Bjørkholt

Kostnadsfordelingen mellom det private og det offentlige er imidlertid uklar. Høyesterett besluttet forrige uke å ikke behandle en sak som kunne ført til avklaring. Tilbake står eiendomsbransjen og spør seg hvordan Høyesterett kunne la denne muligheten gå fra seg.

Utbygging av offentlig infrastruktur er grunnleggende sett en offentlig oppgave. Et fellesgode som finansieres over offentlige budsjetter. Plan- og bygningsloven åpner imidlertid for at private utbyggere kan bekoste infrastruktur dersom behovet utløses av det enkelte utbyggingsprosjekt.

Øystein Nore Nyhus
Øystein Nore Nyhus

Løsningen er god. Alternativet ville vært at byutviklingen stoppet opp. Begrensede offentlige budsjetter ville bremset utviklingen av nye bydeler og utbyggingsområder. Hverken Tjuvholmen eller Bjørvika ville vært utbygget i dag uten at private hadde bekostet infrastrukturen i de to områdene.

En mulighet til å få kostnadene dekket av andre vil alltid føre til et press. Grensene for hvilke kostnader som kan kreves dekket vil utfordres. Dette var bakgrunnen for lovregulering av problemstillingen for rundt 15 år siden.

Vi fikk da lovfestede skranker for hvilken infrastruktur og hvor stor forpliktelse kommunen kan pålegge den enkelte utbygger. Skrankene er imidlertid utpreget skjønnsmessige. Infrastrukturen må være «nødvendig». Og den må stå i et «rimelig» forhold til utbyggingen.

En mulighet til å få kostnadene dekket av andre vil alltid føre til et press.

Høyesterett hadde nå muligheten for endelig å trekke opp de nærmere grensene for privates bidrag til offentlige infrastruktur. Den aktuelle saken gjaldt kostnader til oppgradering av en trikketrasé og en sykkelvei Oslo kommune påla Entra å bekoste. For første gang var problemstillingen brakt inn for landets øverste domstol.

Behovet for rettslig avklaring er stort. En så godt som samlet eiendomsbransje etterspør avklaring. I nær sagt alle utbyggingssaker vi arbeider med er kommunens adgang til å pålegge kostnadsdekning et tema.

Høyesterett har ikke fått problemstillingen til avgjørelse tidligere. Riktignok avgjorde Høyesterett tidligere i mai en tilgrensende problematikk. Men hvilken «nødvendig» infrastruktur i «rimelig» forhold til utbyggingen kommunen kan pålegge den private har Høyesterett ikke tidligere behandlet.

Årsaken til at Høyesterett ikke har fått en sak om dette tidligere skyldes ikke at problemstillingen sjelden dukker opp. Årsaken er heller at den enkelte utbygger ikke ser seg tjent med å utfordre kommunen. En utfordring som kan sette hele utbyggingen i fare. Og som kan gjøre kommunen mindre positivt innstilt til neste prosjekt utbygger skal bygge i samme kommune.

Utbygger aksepterer derfor å dekke infrastrukturkostnader som kan være utenfor lovens skranker. Entra skal ha honnør for at selskapet har valgt å bringe saken inn for domstolene, og dermed ha gitt Høyesterett muligheten for en rettsavklaring både kommunene og eiendomsbransjen trenger.

Rettsavklaring er Høyesteretts hovedoppgave. På dette området er det definitivt behov for rettsavklaring. Spørsmålet vi stiller oss er hvordan Høyesterett kunne la denne muligheten gå fra seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.